Nettleserbasert presentasjonseditor for 16:9-presentasjoner med matematisk stram soneinndeling. Slaids prøver ikke å gjenskape PowerPoint – styrken er det motsatte av fri plassering: innhold tvinges inn i et rekursivt sonetre der avstanden mellom alt synlig innhold alltid er nøyaktig den samme, uansett hvor dypt layoutet er nestet.
IMPLEMENTATION_PLAN.mder den gjeldende normative spesifikasjonen.docs/archive/VISION.original-2026-08-20.mder den opprinnelige visjonen, bevart som historikk – ikke normativ.VISION.mdi roten peker bare videre til de to; den inneholder ingen krav. Idévinduet er en tro port av idévinduet ipeohol/mdeditz– samme modell, samme gest, samme vindu – lagt inn i Slaids' typed domene.
- Hver slide rendres i et fast logisk designrom på
1600 × 900og skaleres uniformt. - Layoutet er et rekursivt tre:
splithar barn og aldri innhold,leafhar innhold og aldri barn. - Splits har 2–10 barn med eksplisitte forholdstall. Du kan be om hva du vil –
[1, 2],[0.5, 1]og[2, 4]beskriver samme layout – men det som lagres er alltid hele tall mellom 1 og 10: den nærmeste fordelingen som kan skrives ned (src/domain/ratios.ts). - En ren geometry engine (
src/domain/geometry.ts) regner ut alle rektangler. Det globale gapetGløses aritmetisk –usable = L - G × (n - 1)– slik at nesting aldri kan doble en avstand. - Editor, miniatyrbilder, presentasjonsmodus og innholdsmåling bruker samme renderer og samme geometri.
Bibliotek
- innlogging med en sekssifret kode på e-post (ingen passord, ingen registrering) når appen kjører mot Supabase, med valget «Hold meg innlogget på denne enheten» (se «Innlogging»)
- opprett presentasjon med tittel, startfarge og globale fonter
- åpne, gi nytt navn, dupliser (inkludert filer), slett til søppelkassen – med gjenoppretting, sletting for godt og automatisk tømming etter 30 dager
- hvert kort sier hvor mye plass presentasjonen tar: dokumentet pluss filene
- mapper, og flytting av presentasjoner mellom dem
- eksport og import av
.slaids-sikkerhetskopi (zip med manifest, data og filer) - PDF-eksport fra «Flere handlinger» på presentasjonskortet: én 16:9-side per slide, inkludert genererte referansesider, med samme utseende som i spilleren. PDF-en lages lokalt i nettleseren; miniapper vises som forsider. Sidene lagres som bilder, så teksten i PDF-en kan ikke søkes i eller markeres.
- agenttokens: lag, se og trekk tilbake nøklene en KI-agent bruker mot REST-API-et og MCP-serveren
Agent-API
- versjonert REST under
/api/agent/v1/, med katalogen generert fra operasjonene selv - MCP-server på
/api/agent/v1/mcpmed de samme operasjonene som verktøy, bak det samme tokenet – verktøylisten bygges av det samme registeret, og begge transportene kaller den samme koden. Selve verktøylisten er offentlig, så en klient kan skanne serveren før den har fått et token; alt som rører et dekk krever tokenet - tilbakekallbare tokens med scopes; vanlig redigering gir ikke rett til å dele
- bibliotekets livsløp: lage og slette mapper, se dem, flytte en presentasjon mellom dem, duplisere en presentasjon med filene sine, og slette en – til søppelkassen, som i biblioteket – med scope-grensen tegnet per operasjon og en vaktet sletting
- binær filopplasting uten base64, og
409 CONFLICTnår noen skrev først - rendret preview (
render_slide_preview): én side som PNG, tegnet av Slaids' egne komponenter og stilark i en ekte Chromium, så en agent kan se på komposisjonen og rette den. Binært over REST, som en image-blokk over MCP. - én auditrad per kall – uten slideinnhold, filer eller hele forespørsler
Deling
Del-bryter i verktøylinjen publiserer presentasjonen til en hemmelig lenke,/s/<token>, som hvem som helst kan åpne uten å logge inn- seerne får kun visning: ingen editor, ingen filmstripe, ingen redigering, og ingen katalog man kan finne delte presentasjoner i – man må kjenne lenken
- en avledet QR-side legges automatisk aller sist, etter referansesidene
- slås delingen av, dør lenken; slås den på igjen, får man en helt ny lenke
- krever Supabase-modus (se «Lagring»); i lokal modus er bryteren avslått
Slides
- opprett med eller uten overskriftssone, dupliser, slett, endre rekkefølge (DnD)
- overskriftssonen er deterministisk: én linje, fast høyde; tekst som ikke får plass settes i mindre skrift og merkes i editoren
Seksjoner
+ Ny seksjonved siden av+ Ny slide: en side med en stor overskrift og en valgfri underoverskrift i piller, midtstilt – alene eller som par- dekkets første slide er alltid en seksjon, så en presentasjon har alltid en forside; en seksjon kan slettes så lenge den etter overtar plassen
- hver seksjon velger aksentfarge og bakgrunnsfarge, og slidene fram til neste seksjon arver dem: overskrifter, kortheadere og bildetekster uten egen farge følger aksenten, og sidefargen er seksjonens
- en ny seksjon arver den forriges farger, så samme uttrykk gjennom dekket koster ingenting å beholde
Interaktive slider (miniapper)
+ Interaktivunder de to andre: last opp én selvstendig HTML-fil med all CSS og JavaScript innebygget (maks 2 MiB, UTF-8), gi den et navn, og sliden viser en forside i dekkets design med knappen «Aktiver miniapp»- appen kjører bare etter at noen trykker på knappen – i presentasjonen, i den delte visningen og på editorens scene – og starter på nytt hver gang; miniatyrer, rendret preview og eksport viser alltid forsiden og kjører aldri noe
- mens appen kjører eier den tastaturet og klikkene; «Avslutt miniapp» øverst til høyre er veien tilbake, og Escape avslutter ikke presentasjonen
- appen kjører i en sandkasset ramme uten nettverk, lagring, popups, nedlastinger eller tilgang til Slaids; eksterne skript, stilark, fonter og tjenester er ikke støttet i denne versjonen
- appen arver presentasjonens design: Slaids gir den seksjonens farger,
dekkets to fontroller og et basisstilark som CSS-variabler, og legger
webfontene inn i dokumentet som
data:-URL-er — så en app som skrivervar(--slaids-accent)følger temaet uten at noe lagres om det. Kontrakten er versjonert og beskrevet idocs/INTERACTIVE_MINIAPPS.md - navn og fil endres i panelet ved scenen (en fil som avvises beholder appen); dupliser, slett, flytt og angre som for enhver annen slide; hele HTML-kilden følger med når presentasjonen deles
Soneredigering
- stiplede sonegrenser, slør med backdrop blur over valgt subtre, handlingsknapper
- hit-testing via geometry engine – klikk i gapet velger supersonen
- piltastnavigering opp/ned/venstre/høyre med wraparound, og klikkbar breadcrumb
- splitt sone (2–10 barn) med orientering, forholdstall og live geometri-preview. Feltene tar desimaler, tall under 1 og tall over 10; dialogen viser hvilket heltallsforhold det blir, og previewet er den layouten
- rediger eksisterende splitting; innhold som mister sonen sin kan reddes til sandkassen
- dra i gapet mellom subsoner for å justere forholdstall direkte. Dragingen er trinnløs, og ved slipp snapper layouten til nærmeste heltallsforhold – soner som var like og som separatoren ikke ligger inntil, forblir like
- minimumsstørrelse valideres for hele subtreet, ikke bare for det enkelte bladet
Innhold
- beholder (transparent), kort uten tittel, kort med tittel, bilde, kort med tittel og bilde
- 1–6 subfelt per kort med egne forholdstall, orientering og skillelinjer
- rik tekst via Tiptap: avsnitt, overskrift (pilledesign), fet/kursiv/understreket, punktlister, nummererte lister, sitat, kode, lenker og tabeller med rad-/kolonnekontroller
- bilder og SVG som filer i lagringen (Supabase Storage eller IndexedDB), med breddevalg i prosent
- bildeoptimalisering: permanent beskjæring til det synlige utsnittet,
nedskalering til det sliden trenger, komprimering, fjerning av metadata og
deduplisering – for ett bilde eller hele presentasjonen, uten synlig
kvalitetstap (se
docs/IMAGE_OPTIMIZATION.md) - hver fil som lastes opp valideres før den lagres, og det gjelder uansett hvor
den kom fra: et rasterbilde må være en hel, lesbar fil, og en SVG tolkes og
saneres av Slaids' egen parser – skript,
onclick,javascript:-lenker og referanser ut av dokumentet avvises med en forklaring, og det som lagres er den saniterte versjonen. En avvist fil lagres ikke halvveis: ingen fil i lagringen, ingenting i presentasjonen. Formatet leses av innholdet, ikke av filnavnet, så en.svgsom egentlig er en PNG lagres som PNG-en den er - et bilde som fyller en sone fyller den helt ut til kantene, med kortets hjørner og skygge, og beskjæres når formatet ikke passer: hover viser de skjulte delene utenfor rammen, og et dra flytter utsnittet, med en magnet i midten
- bildetekst over bildet – øverst, i midten eller nederst – midtstilt, i en tonet boks med backdrop-blur som følger seksjonens aksentfarge til noen velger en annen
- enkle vektorfigurer, både som hel sone og inline i tekst
- 12 × 4-fargepalett med automatisk tekstfarge etter kontrast
- referanser med avledet nummerering (
1–3, 5, 6, 8–10) og automatisk genererte referanseslides, som vises som skrivebeskyttede slides i filmstripen - oppslag fra DOI eller PubMed-ID i referansedialogen fyller inn tittel, forfattere, år og lenke i et redigerbart utkast
- DOI- og PubMed-lenker som limes inn eller skrives i teksten, blir straks et citation-nummer; referansen fylles ut i bakgrunnen mens man skriver videre
- sandkasse for innhold som midlertidig er utenfor en sone, med fit-bevisst DnD
- strukturell utklippstavle (Ctrl+C/X/V i sonemodus), normalisert ekstern paste og Ctrl+Shift+V for ren tekst
- idévindu (én linje per idé, ett kategorinivå, dra for å sortere) og layout-maler
- angre/gjør om, autosave med eksplisitt status, oversikt over hurtigtaster
- lagringsbruk vises i biblioteket, og forlatte filer ryddes bort automatisk
Minstemål og negativt rom
Hvor liten en sone kan være avhenger av hva som står i den, ikke av ett globalt
tall. src/domain/contentSize.ts svarer på ett spørsmål – «kan denne
innholdstypen tegnes i dette rektangelet?» – og alle inngangene bruker det
samme svaret: layout- og forholdstallsendringer, innholdsvelgeren på desktop og
mobil, drop-targets, validering og agent-API-et.
Innholdstypen Negativt rom tegner ingenting og har ingen minstestørrelse: bevisst luft er et designgrep, og en luftsone kan være så smal komposisjonen vil. En tom sone har heller ingen minstestørrelse — den tegner ingenting ennå — men er noe annet: et hull som ikke er fylt, mot en beslutning som er tatt. Blir sonen liten nok, er «Negativt rom» det eneste valget velgeren tilbyr, og den forteller hvorfor de andre er utilgjengelige.
Innholdsgrense
overflow: hidden er siste visuelle sikkerhetsnett, ikke regelen. Regelen er at
en lovlig redigeringsoperasjon aldri skal ende med at innhold som var synlig blir
skjult. Det håndheves i to former, begge i domenelaget:
- Plassering – kan dette innholdet ligge i den sonen? Absolutt sjekk, brukt av
kommandoene som plasserer innhold (
setZoneContent,moveZoneContent,copyZoneContent,placeSandboxItem,splitLeaf,addSlide). - Regresjon – gjør denne endringen at innhold som allerede ligger på sliden får
dårligere plass? Det er hva en global fontendring, en forholdstallsendring, et
nytt antall subfelt, en orienteringsendring eller en konvertering mellom
innholdstyper kan gjøre.
src/domain/commands/fitGuard.tsmåler den prospektive tilstanden før commit og avviser den hvis noen sone viser mindre enn før.
Regresjon, ikke absolutt fit, er riktig test for den andre formen: innhold kan allerede være i overflow – etter import, migrasjon eller en fontendring gjort før regelen fantes – og en sone som ikke kan endres i det hele tatt kan heller aldri repareres. Derfor er «ikke verre enn før» tillatt, «verre» ikke.
Sammenligningen gjøres per region, ikke per sone: et kort er en header og en kropp, et bilde er en ramme og en bildetekst over den. Måles sonen som ett verste tall, kan en korttittel vokse ut av headeren sin uten at tallet flytter seg fordi kroppen allerede flommet over mer – og «aldri verre» blir «ingenting skjedde». Det var hullet korttitlene kom gjennom, både i estimatoren og i nettleseren, og det er tettet i begge.
Under aktiv skriving håndheves grensen i stedet mot den levende DOM-en i
RichTextEditor, som ruller tilbake til siste gyldige dokument – aldri midt i en
IME-komposisjon. Kommandoene tar fit-sjekkerne som argument, så et senere
REST/MCP-API får nøyaktig de samme reglene uten å gå veien om UI-et.
Målingen skjer med de samme komponentene som brukes til visning: innholdet rendres
utenfor skjermen i nøyaktig målsonens størrelse og med den prospektive fonten,
slik at svaret er det brukeren faktisk vil se. Utenfor nettleseren brukes en ren,
font-bevisst estimator (src/domain/fit.ts).
Tre ting utenfor selve sonen bestemmer hvor mye plass innholdet trenger, og alle tre måles i den tilstanden som faktisk kommer til å vises:
- geometrien sonen ligger i,
- typografien – en fontendring committes først når webfonten er lastet, så målingen gjøres aldri mot reservefonten, og
- citation-nummereringen – tallene utledes av rekkefølgen referansene først brukes i, så en endring på én slide kan gjøre en etikett bredere på en annen. Kommandoer som endrer den rekkefølgen valideres mot konsekvensene i hele presentasjonen, ikke bare i sonen som ble redigert.
Slaids har to lagringsmoduser, og valget tas ett sted –
src/persistence/activeRepository.ts. Resten av appen ser bare
SlaidsRepository.
| Modus | Når | Hva som skjer |
|---|---|---|
| Supabase (produksjon) | VITE_SUPABASE_URL og VITE_SUPABASE_PUBLISHABLE_KEY er satt |
innlogging kreves; alt lagres i Supabase (Postgres + privat Storage) |
| Lokal (utvikling/test) | ingen av variablene er satt | ingen innlogging; alt lagres i IndexedDB via Dexie |
| Konfigurasjonsfeil | nøyaktig én av variablene er satt | appen stopper og sier hvilken som mangler |
Dette er en modus, ikke en fallback. Er Supabase konfigurert men utilgjengelig, viser appen en feil – den begynner ikke å lagre lokalt og lage to konkurrerende sannhetskilder. Et bygg med bare én av variablene er heller ikke lokal modus: det er en deploy-feil, og appen stopper i stedet for å skrive produksjonsdata til nettleseren.
Bare den publiserbare (anon) nøkkelen hører hjemme i frontend. En service-role-nøkkel ville omgå RLS og skal aldri legges inn her.
# .env.local – verdiene hentes fra Supabase-prosjektet
VITE_SUPABASE_URL=https://<prosjekt>.supabase.co
VITE_SUPABASE_PUBLISHABLE_KEY=<publishable/anon key>Prosjektet trenger i tillegg fire innstillinger i Supabase-dashbordet. De gjelder hele prosjektet og settes én gang:
| Innstilling | Sted i dashbordet | Verdi |
|---|---|---|
| Site URL | Authentication → URL Configuration | https://www.slaids.no |
| Redirect URLs | Authentication → URL Configuration | https://www.slaids.no/** |
| OAuth 2.1 Server + Dynamic Client Registration | Authentication → OAuth Server | på |
| Authorization Path | Authentication → OAuth Server | /oauth/consent |
JWT Signing Keys skal stå urørt. Prosjektet signerer med sin egen ES256-nøkkel
og publiserer nøkkelsettet på …/auth/v1/.well-known/jwks.json; det er den
verifiseringen av OAuth-tokens bruker, og en symmetrisk algoritme nekter den å
bruke. En nøkkel fra et annet prosjekt skal aldri settes inn her.
Slaids har flere brukere, og hver har sitt eget private bibliotek. Hvem som er
Slaids-bruker står i Slaids' egen tilgangsliste, tabellen slaids_users
(Auth-UUID, rolle user/admin, aktiv eller deaktivert). En Supabase
Auth-konto alene gir ingen tilgang: app-gaten, RLS-policyene og agent-API-et
spør alle den samme listen. Nye brukere legges til av en administrator, aldri
ved registrering. Administrator er en rett til å administrere brukere, ikke til å
se andres presentasjoner. Den normative beskrivelsen står i
IMPLEMENTATION_PLAN.md § 43.1.
Supabase-prosjektet deles med mdeditz, som ikke bruker Supabase Auth i det hele
tatt, så det finnes ingen konto- eller produktkobling til noen annen app.
Utlogging bruker scope: 'local', slik at den bare avslutter Slaids-sesjonen i
denne nettleseren.
Skjemaet ligger i supabase/migrations/:
- tilgangslisten
slaids_users, som nettleseren bare kan lese sin egen rad i, og en trigger som sørger for at det alltid finnes minst én aktiv administrator; - fire tabeller i
public(slaids_folders,slaids_presentations,slaids_templates,slaids_assets), alle medowner_idog RLS som både håndhever eierskap og at brukeren er en aktiv Slaids-bruker; - en trigger som øker
versionog setterupdated_atnår selve dokumentet endres, slik at en gammel kopi fra en annen fane får en tydelig konfliktfeil i stedet for å overskrive en nyere. Rene delingsendringer holdes utenfor: å publisere eller trekke tilbake en lenke er ikke en redigering, og skal ikke gjøre den åpne editorens versjon utdatert; - kolonnene
is_shared,share_tokenogshared_documentfor deling, med en CHECK som binder dem sammen: delt betyr publisert, og ikke publisert betyr at det ikke finnes noe publisert; is_sharedogshare_tokenpåslaids_folders, og den utlededeis_publishedpå presentasjonene: et dekk er publisert når det er delt alene eller ligger i en delt mappe;- den private bucketen
slaids-assetsmed policies som binder hver fil til<owner_id>/<presentation_id>/<asset_id>og krever en aktiv Slaids-bruker.
Tilgangsreglene testes mot en ekte Postgres: supabase/tests/access.test.ts
kjører alle migrasjonene i PGlite og prøver hver tabell og bucketen som ulike
brukere. Hvis multibruker-migrasjonen må rulles tilbake i produksjon, ligger
motstykket i supabase/rollback/ – utenfor migrasjonsmappen, så
deploy-skriptet aldri kjører det.
Deling har i tillegg en Edge Function, slaids-share, som er den eneste
offentlige inngangen. Se «Deling» lenger ned for hva den gjør og hvorfor den
finnes.
Innlogging er e-postadresse og en sekssifret engangskode, ikke passord:
- Brukeren skriver e-postadressen sin og trykker «Send kode».
- Supabase Auth sender koden (
signInWithOtpmedshouldCreateUser: false, så en ukjent adresse får en feilmelding og ingen ny konto). - Brukeren skriver koden; det siste sifferet sender inn skjemaet
(
verifyOtp,type: 'email'). - Slaids leser brukerens egen rad i tilgangslisten
slaids_users. Bare et aktivt medlem slipper inn; en Auth-bruker som ikke står på listen (for eksempel fra en annen app i prosjektet) får skjermen «Ingen tilgang», og en deaktivert konto får «Kontoen er deaktivert». Begge har «Logg ut».
Det finnes ingen registrering: kontoer opprettes av en administrator. Feilmeldingene sier hva som skjedde og hva brukeren kan gjøre: feil eller utløpt kode (Supabase skiller ikke de to), ventetid før ny kode (nedtelling på knappen, og ventetiden Supabase selv oppgir når den sier fra), for mange e-poster på kort tid, adresse uten konto og nettverksfeil. Ber brukeren om en kode rett etter at én ble sendt – etter en omlasting, for eksempel – går skjermen rett til kodefeltet, siden den forrige koden fortsatt virker.
«Hold meg innlogget på denne enheten» er av som standard. Valget bestemmer
hvor Supabase-økten lagres (src/supabase/authStorage.ts, én adapter i den ene
Supabase-klienten): i localStorage når det er valgt, slik at innloggingen
overlever at nettleseren lukkes og fornyes av Supabase så lenge økten er gyldig;
ellers i fanens sessionStorage, som forsvinner når nettleserøkten slutter. En
fane uten husket innlogging deler ikke økten med andre faner. Økten ligger aldri
begge steder: en ny innlogging fjerner den fra lagringen den ikke valgte, og
utlogging fjerner den fra begge.
Tilgangen sjekkes ved oppstart, ved innlogging og når fanen får fokus igjen (høyst hvert 15. sekund; kommer brukeren tilbake før det, sjekkes det når de 15 sekundene er gått). Deaktivering stenger dermed en åpen fane, og databasen avviser kontoens forespørsler fra samme øyeblikk uansett.
Innloggingen krever to innstillinger i Supabase (Authentication → Emails):
koden er seks sifre (Email OTP length), og e-postmalen for «Magic Link»
inneholder {{ .Token }}. Uten {{ .Token }} sender Supabase bare en lenke, og
lenken logger ikke inn i Slaids.
En administrator finner Administrasjon → Brukere i biblioteket. Der kan man se alle Slaids-brukere med e-post, rolle og status, legge til en bruker (vanlig bruker eller administrator), gi og fjerne administratorrollen, og deaktivere eller reaktivere en konto. En ny bruker får ingen invitasjon – personen åpner Slaids, skriver e-postadressen sin og får en kode. Biblioteket er tomt fra start.
Knappen vises bare for administratorer, men sikkerheten ligger på serveren:
hver handling går til /api/agent/v1/admin/users i den samme serverfunksjonen
som agent-API-et, og serveren
- verifiserer den vanlige innloggingen mot Supabase Auth,
- avviser agenttokens og OAuth-tokens (administrasjon er aldri en agentoperasjon og finnes ikke som MCP-verktøy),
- krever at kalleren er aktiv administrator i
slaids_users.
Databasen nekter å fjerne eller deaktivere den siste aktive administratoren, uansett hvilken vei forespørselen kommer. Deaktivering stenger kontoen med én gang, også på enheter der personen allerede er innlogget, og agenttokens slutter å virke. Presentasjonene blir liggende og kommer tilbake ved reaktivering.
En administrator ser andres e-post, rolle og status, men aldri presentasjonene deres.
Ikke bruk supabase db push herfra. Slaids og mdeditz bor i det samme
Supabase-prosjektet, fra to uavhengige repoer, mens Supabases egen
migrasjonshistorikk, supabase_migrations.schema_migrations, er
prosjektglobal. Den inneholder begge appenes migrasjoner, blant annet
20260806120000_mdeditz_store, som ikke finnes i dette repoet.
db push leser den tabellen som om den var historikken til repoet du står i, så
herfra stopper den:
Remote migration versions not found in local migrations directory.
og foreslår supabase migration repair --status reverted 20260806120000 eller
supabase db pull. Følg ingen av dem. Den første skriver om mdeditz'
historikk; den andre drar en annen apps skjema inn i Slaids. Det finnes ingen
flagg som avgrenser db push til én app (--include-all gjelder motsatt vei –
lokale migrasjoner som mangler i historikken), og config.toml har ingen
innstilling for det.
Slaids fører derfor sin egen historikk, i sin egen tabell,
public.slaids_migrations, ved siden av sine egne tabeller:
# Connection string fra Supabase-dashbordet: Project Settings → Database.
# Dette er en hemmelighet – hold den utenfor repoet og utenfor Vercel.
export SLAIDS_DB_URL='postgresql://postgres:...@db.<prosjekt-ref>.supabase.co:5432/postgres'
./scripts/deploy-migrations.sh --dry-run # hva som ville blitt kjørt – leser bare
./scripts/deploy-migrations.sh # kjør det--dry-run er read-only i streng forstand: den sender ingen setning som endrer
noe, ikke engang opprettelsen av historikktabellen. Mot en base som aldri har
sett Slaids etterlater den den nøyaktig som den fant den, og melder alle
migrasjonene som gjenstående – hvilket er sant. Historikktabellen opprettes
først i en ekte kjøring, rett før den første migrasjonen.
Skriptet kjører hver migrasjon i supabase/migrations/ som ikke allerede står i
Slaids' egen historikk, i filnavnrekkefølge, og hver av dem i én transaksjon
sammen med sin egen historikkrad – så en feil etterlater verken en halvkjørt
migrasjon eller en historikk som lyver. Det leser og skriver aldri den delte
tabellen, og nekter å kjøre en migrasjon som i det hele tatt nevner den.
Det er dét som gjør det trygt for de andre appene: ingenting her er globalt.
Deres historikk er urørt, og Slaids-migrasjoner lager bare slaids_-prefiksede
objekter.
Har du ikke psql, kan du kjøre den nye migrasjonsfilen i Supabase-dashbordets
SQL Editor i stedet. Migrasjonene er skrevet idempotent (if not exists,
create or replace, drop … if exists før create), så en fil som kjøres to
ganger gjør ingen skade – men da må du selv holde styr på hva som er kjørt.
Edge Function-en deployes for seg, og berører ingen migrasjonshistorikk:
supabase functions deploy slaids-share --project-ref <prosjekt-ref>Aldri med --prune. Det flagget sletter Edge Functions som finnes i
prosjektet men ikke lokalt. slaids-share er den eneste funksjonen Slaids eier,
og --prune er et flagg som bare kan gjøre skade her.
Rekkefølgen mellom de to er ikke likegyldig når begge har endret seg: kjør
migrasjonene før funksjonen deployes. slaids-share filtrerer på kolonnen
deleted_at (søppelkassen) og leser eierens status i slaids_users
(flerbrukermigrasjonen), og en funksjon som spør etter en kolonne eller tabell
som ikke finnes ennå svarer 404 på hver eneste delingslenke til migrasjonen er
kjørt. Så lenge en konto er deaktivert, svarer lenkene den har publisert også
404; de virker igjen når kontoen reaktiveres.
Supabase-oppsettet er verifisert mot et ekte prosjekt: innlogging, reload/session-persistens, filer, mapper, import/eksport, sletting, utlogging, samtidighetskonflikt mellom faner og enheter, nettverksbrudd og en InPrivate-sesjon er alle testet manuelt og fungerer.
Begge variablene
VITE_SUPABASE_URL
VITE_SUPABASE_PUBLISHABLE_KEY
må være slått på for både Production og Preview i Vercel. Dette er den ene deploy-fella vi faktisk gikk i: er de bare satt for Production, bygges hver PR-preview uten dem, og siden ingen av dem finnes er det ikke en feil – det er lokal modus. Previewen starter da uten innlogging og lagrer i nettleseren, mot en tom Dexie-base, og ser ut som om alt er borte.
Regelen bak det er den samme som i tabellen over, og den er verdt å ha i hodet når man setter miljøvariabler:
| Variabler satt | Hva bygget blir |
|---|---|
| ingen | bevisst lokal modus: Dexie, ingen innlogging, ingen deling |
| begge | Supabase-modus: innlogging kreves, deling tilgjengelig |
| nøyaktig én | hard konfigurasjonsfeil – appen stopper og sier hvilken som mangler |
vercel.json gjør to ting til for delingsruten:
- en SPA-rewrite, slik at en direkte forespørsel til
/s/<token>– som Vercel ellers ville svart 404 på – servererindex.htmlog lar appen rute selv; X-Robots-Tag: noindex, nofollowogReferrer-Policy: no-referrersom svarhoder på/s/. Den delte visningen setter de samme som<meta>, men det virker først etter at JavaScript har kjørt – en crawler kan nøye seg med det første HTML-svaret.
SPA-rewriten er skrevet slik at den aldri kan svelge /api/ eller /assets/,
og agent-API-et har sin egen rewrite foran den – se «Ruting av agent-API-et».
Én ting til om testing: PR-previews ligger bak Vercel Authentication. En delingslenke mot en preview sender en anonym besøkende til Vercels innloggingsside, uansett hva Slaids gjør. Skal du teste at lenken virker uten innlogging – i et InPrivate-vindu, eller fra telefonen – må det gjøres mot Production.
Service-role-nøkkelen hører ikke hjemme noe sted i Vercel. Den brukes bare av Edge Function-en, der Supabase selv injiserer den.
npm install
npm run dev # http://localhost:5173| Kommando | Hva den gjør |
|---|---|
npm run dev |
Vite dev-server |
npm run build |
Typecheck + produksjonsbuild |
npm run build:app |
Produksjonsbuild uten typecheck (CI har typesjekket allerede) |
npm run preview |
Serverer produksjonsbuilden på port 4173 |
npm run typecheck |
tsc --noEmit |
npm run lint |
ESLint |
npm test |
Vitest (domene, geometri, schema, persistens, agent-API, MCP og rendret preview) |
npm run e2e |
Playwright (bygger og serverer selv) |
En installasjon som allerede kjører sjekkes utenfra, over ekte HTTP:
node scripts/mcp-smoke.mjs --base-url https://www.slaids.no
SLAIDS_TOKEN=slaids_at_… node scripts/mcp-smoke.mjs --base-url https://www.slaids.noUten token kjører den den offentlige halvdelen og avvisningene – nøyaktig det en
verktøyskanning ser – og med token også et ekte verktøykall og en sammenligning
mot REST-katalogen på den samme installasjonen. Den har ingen avhengigheter,
navngir ingen operasjon og skriver aldri ut tokenet. SLAIDS_TOKEN i miljøet
leses på samme måte som --token, og er å foretrekke: argumentlista til en
prosess er synlig for andre prosesser på maskinen.
Den samme runden kjøres fra Actions-fanen («MCP smoke test»). Den offentlige
halvdelen trenger ingenting; den autentiserte slås på med authenticated og
henter tokenet fra repo-secreten SLAIDS_AGENT_TOKEN. Et agenttoken skal
aldri limes inn som et workflow-input: et input er ikke en hemmelighetsmekanisme,
og GitHub lagrer og viser verdien sammen med kjøringen.
npm test starter en ekte Chromium for previewtestene. Den kommer fra
@sparticuz/chromium, som er en vanlig avhengighet, så det trengs ingenting –
men SLAIDS_CHROMIUM_EXECUTABLE kan peke på en du allerede har:
SLAIDS_CHROMIUM_EXECUTABLE=/sti/til/chrome npm testPlaywright laster normalt ned egen nettleser. I miljøer uten nedlasting kan du peke på en eksisterende Chromium:
PLAYWRIGHT_CHROMIUM_EXECUTABLE=/sti/til/chrome npm run e2eDeling er publisering, ikke samarbeid: en delt lenke gir ingen konto og ingen Auth-bruker, bare lesetilgang til én publisert kopi. Den som eier presentasjonen er den eneste som kan endre noe.
Det er to dokumenter, og forskjellen mellom dem er hele sikkerhetsmodellen:
| Dokument | Hvem ser det | Hva det inneholder |
|---|---|---|
document (arbeidskopien) |
bare eieren | hele Presentation: sandkasse, idéer, mappe, alle filer |
shared_document (snapshotet) |
alle med lenken | tittel, tema, slides, siterte referanser, viste filer |
Snapshotet bygges i src/domain/sharing.ts ved å liste opp hva som skal med,
aldri ved å slette felter fra arbeidskopien. Et nytt felt på Presentation er
derfor privat helt til noen med vilje publiserer det – som er riktig standard for
den retningen dataene går.
Delingsstatus er ikke en del av Presentation i det hele tatt. Den bor på raden
i databasen, og det er dét som gjør at den ikke kan angres med Ctrl+Z, ikke blir
med i .slaids-eksporten, og ikke arves av en kopi eller en import.
Ruter og komponenter
/ → AuthGate → bibliotek/editor (privat)
/s/<token> → SharedPresentationView (offentlig)
PresentationPlayer én renderer, ett sett geometri
├─ PresentView lokalt, med «Avslutt»
└─ SharedPresentationView offentlig, uten vei tilbake
src/Root.tsx velger mellom dem én gang, over AuthGate. Den delte visningen
monterer aldri en privat komponent og ber aldri om en sesjon.
Sidene i et delt dekk
authored slides → avledede referansesider → avledet QR-side
Bare den første gruppen er lagret. QR-siden er ikke en slide og ligger ikke i
presentation.slides; den er et eget medlem av DeckPage-unionen i
src/domain/pages.ts, og finnes bare så lenge delingen er på. Derfor kan den
verken slettes, flyttes, dupliseres eller redigeres – det finnes ingen kommando
som når den.
Den offentlige inngangen
anon har fortsatt ingen tilgang til slaids_presentations. Alt en seer får,
kommer fra Edge Function-en slaids-share, som kjører med service role på
serversiden og svarer på nøyaktig to spørsmål:
GET .../slaids-share?token=<token> → det saniterte snapshotet
GET .../slaids-share?token=<token>&asset=<id> → én fil dekket faktisk viser
En hel mappe kan også deles, fra knappen under mappens søppelkasseknapp i
biblioteket. Lenken er /s/f/<token>, og endepunktet svarer da på mappens liste
(?folder=<token>), ett dekk i den (&presentation=<id>) og en fil det dekket
viser (&asset=<id>). Se IMPLEMENTATION_PLAN.md § 43.5, «Delte mapper».
Det finnes ingen listeform utover en delt mappes egen. Feil token, tilbakekalt deling, slettet presentasjon
og en fil som ikke er i snapshotet gir alle den samme generelle 404-en, slik at
endepunktet ikke kan brukes til å finne ut om et token er ekte. Svarene sendes
med Cache-Control: no-store og X-Robots-Tag: noindex, nofollow – en cachet
kopi ville overlevd tilbakekallingen som skulle fjerne den.
Filene forblir private: bucketen er ikke offentlig, og det lages ingen kopi av dem. Edge Function-en henter fila selv, og bare når snapshotet lister den.
Å slå av og på
Tokenet roteres både når delingen slås av og når den slås på igjen. En lenke som er trukket tilbake blir derfor aldri gyldig igjen, og en ny deling er en ny adresse. Publisering venter alltid på at autosave har landet: går ikke lagringen igjennom, publiseres ingenting, og bryteren blir stående av.
Slaids genererer ikke bilder. Det finnes ingen bildegenerering i appen, og ingen kobling mot noen ekstern bildetjeneste – betalt eller gratis. Et bilde kommer alltid ferdig utenfra. Det er en produktgrense, ikke en manglende funksjon: Slaids er en layoutmotor.
Et transportuavhengig agentlag ligger i src/agent/ (Agent Core). Det gir en
agent semantiske operasjoner over de samme domenekommandoene som UI-et bruker –
aldri rå JSON – og med nøyaktig de samme reglene: minstemål på soner, ett gap,
innhold og overskrifter som må få plass, referanseintegritet.
En agent kan opprette en presentasjon, legge til og flytte slides, dele soner, fylle dem med tekst, sette temaet hele dekket tegnes i, legge inn referanser og sitere dem, plassere bilder, og be om en eksplisitt sluttkontroll – uten React, museklikk eller databasetilgang:
| Operasjon | Hva den gjør |
|---|---|
create_presentation, add_slide, duplicate_slide, move_slide, delete_slide |
bygger dekket |
inspect_slide, get_presentation, list_presentations |
finner id-er, geometri, tekst, tema og revisjon |
split_zone, adjust_split, delete_zone, clear_zone |
soneinndelingen |
reorder_zone |
flytter en sone til en annen plass blant søsknene; forholdstallet og alt under den følger med |
move_zone_content |
flytter et helt innhold fra én sone til en annen, med id-ene i behold |
copy_zone_content |
kopierer et helt innhold til en tom sone; kilden blir stående, kopien får nye id-er |
set_zone_text, set_zone_card, set_vertical_alignment, set_slide_title, set_slide_has_title |
innholdet |
adjust_subfields |
retning, forholdstall og antall subfelt inne i ett kort |
add_interactive_slide, set_interactive_slide |
en interaktiv slide fra én HTML-fil, og nytt navn eller ny fil på den; listes aldri med kilden |
get_interactive_contract |
hva en miniapp skrives mot: designkontraktens versjon, CSS-variablene, flaten, grensene og hva sandkassen nekter |
list_sandbox_items, place_sandbox_item, duplicate_sandbox_item, delete_sandbox_item |
sandkassen: innhold en strukturendring flyttet ut, i stedet for å slette det |
set_theme, set_presentation_title |
typografien og navnet på hele dekket |
set_theme_logo |
logoen i temaet: fil, plassering og ønsket høyde, eller null for å fjerne den |
list_theme_templates, apply_theme_template |
temamalene brukeren ser, og én brukt på et dekk i ett steg med logoen kopiert inn |
add_section, set_section, set_section_colors |
seksjonene, og fargene delene av dekket arver |
add_reference, update_reference, delete_reference |
referansene citations peker på |
delete_unused_references |
rydder bort referanser ingenting siterer |
validate_slide, validate_presentation |
leser og rapporterer, reparerer aldri |
render_slide_preview |
tegner én side som PNG, slik publikum ser den |
For bilder finnes det nøyaktig to dører inn, to steder et bilde kan stå, to operasjoner for å bestemme hvordan et bilde som fyller sonen er beskåret, og én vei ut igjen:
| Operasjon | Hva agenten sender | Hva den får |
|---|---|---|
upload_asset |
metadata + filinnhold (base64, bytes, blob) | assetId |
create_svg_asset |
name + svgMarkup |
assetId |
set_zone_asset |
assetId + slide og sone |
bildet som hele sonens innhold |
set_zone_text |
en image-blokk med assetId, blant tekstblokkene |
bildet stående i teksten |
set_image_focus |
x og y mellom 0 og 1 |
utsnittet |
set_image_caption |
posisjon, tekst og farge | bildeteksten |
list_assets |
presentationId |
filene, med used |
delete_asset |
assetId |
filen ut av dekket, bytene med |
-
Agenten kan laste opp ferdige bilder. Formatet leses ut av bytene, ikke av hva kalleren kaller filen – og hele filen gås gjennom, ikke bare filhodet: en avkortet eller endret PNG, JPEG, GIF eller WEBP blir avvist i stedet for å bli en slide som viser et ødelagt bilde. Størrelsen tas alltid fra bildedataene, aldri fra noe kalleren oppgir. AVIF gjenkjennes, men lagres ikke i agentveien ennå (editoren tar det fortsatt imot, der dekoder nettleseren det).
-
Agenten kan lage SVG direkte. SVG er et førsteklasses agentformat: markup inn, vektorasset ut. Markupen valideres og saneres mot en allowlist og serialiseres på nytt fra det parsede treet, så bare det Slaids faktisk forsto blir lagret. Skript, hendelsesattributter,
foreignObject,javascript:, referanser ut av dokumentet og egne entiteter avvises med en egen feilkode i stedet for å bli stille fjernet.<style>lagres ikke – et CSS-dokument kan ikke valideres uten en ekte CSS-parser – men det fjernes og rapporteres i stedet for å avvise hele filen, slik at en eksport fra Illustrator eller matplotlib fortsatt kan lagres.style-attributtet virker, med en allowlist av funksjoner og uten CSS-escapes. En SVG uten kjent størrelsesforhold avvises også: utenviewBoxellerwidth/heightfinnes det ingen riktig måte å legge den ut på. -
Et bilde kan også stå inne i teksten. Det er ikke en annen bildemodell, men en blokk til i det samme tekstformatet – den samme noden editoren skriver når noen setter inn et bilde i et tekstfelt. Blokken navngir en fil som allerede ligger i presentasjonen; bytes finnes aldri i tekstformatet:
{ "presentationId": "p_…", "slideId": "s_…", "nodeId": "n_…", "expectedRevision": "…", "blocks": [ { "type": "heading", "spans": [{ "text": "Resultatet" }] }, { "type": "paragraph", "spans": [ { "text": "Målingen", "bold": true }, { "text": " peker samme vei" }, { "citation": ["ref_1"] } ]}, { "type": "image", "assetId": "as_…", "alt": "Figur 1", "widthPercent": 60, "align": "center" }, { "type": "paragraph", "spans": [{ "text": "Kilden er beskrevet under." }] } ] }widthPercenter andelen av kolonnen bildet står i – 100 er hele feltet, og standarden er 50, som lar det stå tekst ved siden av. Høyden settes ikke: den følger av filens egne proporsjoner, lest ut av bytene da filen ble lagret.inspect_slideleser den samme blokken tilbake, så en agent kan lese, endre og skrive uten å konstruere noe den ikke selv har fått utlevert. -
En figur er alltid innelukket av feltet sitt, og er derfor aldri det som ikke får plass. Et bilde tegnes aldri høyere enn feltet det står i, uansett hvor høy filen er – et portrettfotografi i full bredde fyller feltet i stedet for å flyte ut av det. Fit-gaten måler det samme taket, så den avviser aldri en figur den ekte rendereren tegner helt fint. Det som kan bli avvist, er teksten rundt: en linje over en figur som fyller feltet har ingen steder å gjøre av seg, og da svarer kallet
CONTENT_DOES_NOT_FITmed hvor mye som ble til overs – smalere figur, eller kortere tekst, og neste forsøk går gjennom. At de to målingene faktisk er enige er ikke et resonnement: en test sammenligner den hodeløse målingen med en ekte Chromium. -
Filen må være presentasjonens egen.
assetIdslås opp i dekkets egen filliste før noe skrives; en id fra en annen presentasjon finnes ikke der og girASSET_NOT_FOUND(404) med id-ene som ikke ble funnet. Å vise en fil som allerede finnes krever barepresentations:write– ingen bytes skrives, leses eller fjernes – mensupload_assetogcreate_svg_assetfortsatt kreverassets:write. Referansen er den samme som editorens, sådelete_assetnekter å slette en fil som bare står inline, og en duplisering peker kopien på kopiens egen fil. -
Ingen bildegenererende operasjon – ingen
generate_image(prompt)som sender prompten videre til en bildeleverandør. Skal Slaids noen gang generere et bilde, er det en endring avIMPLEMENTATION_PLAN.md§44 først. -
Uansett dør blir resultatet et helt vanlig asset: bytene i lagringen, en
AssetRefi dokumentet,isVector: truefor SVG, og visning gjennom<img>og en Blob-URL – aldri injisert markup. -
«Uansett dør» gjelder også editoren og
.slaids-import. Reglene over er ikke agentens regler, men Slaids' regler: en SVG en bruker velger i opplastingsdialogen, og en SVG som ligger i en backup noen sender deg, går gjennom nøyaktig den samme parseren og lagres som nøyaktig de samme bytene. En backup er ekstern input og kan ikke brukes til å gå rundt regelen. Det eneste som varierer er hvordan et rasterbilde måles: nettleseren kan lese størrelsen på formater den hodeløse validatoren ikke kan (AVIF), og en backup bærer størrelsen som ble lest den gangen filen først ble lagret. -
Sone-id-en agenten plasserer i finner den med
inspect_slide, som beskriver sonene med geometry engine-ens egne mål – ikke ved å få utlevert dokumentet.
Slaids-agent-API-et genererer ikke rasterfiler. Standardflyten er at agenten
reserverer bildesoner, skriver bildeplan og felles bildekontekst, og Slaids
setter sammen den ferdige seriebriefen for hele dekket: én tekst som
bestiller alle bildene på én gang. Når brukerbestillingen forutsetter
rasterbilder, skal briefen vente til presentasjonen er ferdig validert og
bildesonene er stabile; agenten leser da bildeplanen på nytt fra den endelige
presentasjonstilstanden og gir brukeren brief ordrett. Selve bildene lages i
en egen samtale, og de ferdige filene kommer inn gjennom brukerens
bildedeponering i nettleseren. Slaids har ingen egen bildegenerering, ingen
bilde-API og ingen filbro, og planlegger ingen.
Skillet som betyr noe er én oppgave med N filer, ikke N oppgaver. Begge feilene er sett. Først ble en plan på åtte bilder sendt videre som én jobb, og det som kom tilbake var ett storyboard: åtte motiv på ett lerret, ingenting deponeringen kunne plassere. Svaret på den var å dele ut én ferdig prompt om gangen, med agenten tilbake i Slaids mellom hvert bilde — og den løkken var den neste feilen. Å veksle mellom ordinært agentarbeid og bildegenerering viste seg å være den upålitelige delen, og mer maskineri rundt løkken gjorde den ikke mer pålitelig. Det som fungerer er det første problemet løst ordentlig:
- én bildegenereringsoppgave som produserer N separate bildefiler — ønsket;
- N bildegenereringsoppgaver med annet arbeid mellom seg — ikke ønsket.
Seriebriefen er skrevet for nettopp det: den åpner med å telle filene, gir én nummerert seksjon per bilde med motiv og målt aspect ratio, og avslutter med å be om dem som separate filer. Agenten gir den videre ordrett — ikke forkortet, ikke delt opp, ikke oppsummert — og brukeren limer den inn i én samtale som fra det punktet bare er en bildegenereringsoppgave. En egen samtale gir den reelle kontekstisolasjonen; ingen instruks kan gi den.
Briefen bærer ingen Slaids-bokføring. Ingen bildeplan-id-er, ingen slide-
eller sone-id-er, ingen filnavn, ingen «skal brukes på slide …», ingen
manifest- eller hash-instrukser og ingen beskjed om å komme tilbake til Slaids
mellom bildene. Alt det svarer på spørsmål agenten har, ikke spørsmål en
bildegenerator har, og det blir liggende strukturert i images ved siden av
briefen. Tekster som viser til de andre bildene — «samme utsnitt som forrige
bilde» — meldes som funn i bildeplanen, fordi de ellers ville reist inni selve
bestillingen.
Ingenting agenten skriver kan fullføre dekket. Slaids lagrer ingen påstand
om at et bilde er laget: API-et er aldri i rommet når et bilde lages, og det
eneste dekket kan observere er at en bildesone holder en fil. complete blir
true når hver planlagte bildesone holder en fil, og det er brukerens deponering
i nettleseren som setter dem der. Slaids ser aldri selve bildet heller, så
bildene skal ses gjennom i tillegg.
Kommer ett bilde feil ut, bestilles ikke serien på nytt. Brukeren åpner bildeplanen i editoren, trykker «Kopier prompt» på det ene bildet og limer den selvstendige prompten inn i en ny, tom samtale. Den sier ingenting om de andre, så det som kommer tilbake er det ene bildet.
| Operasjon | Hva den gjør |
|---|---|
plan_deck_images |
hele bildeplanen: én oppføring per bildesone som venter på en fil, og den ferdige seriebriefen |
get_image_brief |
bildeplanen slik den står, seriebriefen, kontrollene og deponeringsstatusen |
Agenten reserverer en sone ved å gi den innholdstypen image eller
titled-image-card uten fil, og beskriver motivet i bildeplanen. Slaids
nummererer bildene i dekkets rekkefølge, måler aspect ratio fra sonens faktiske
geometri, skriver plassholderteksten «Sett inn bilde 3 her» i sonen og setter
sammen seriebriefen. Aspect ratio skrives aldri i fritekst av agenten.
Det samme kallet åpner bildedeponeringen, og da ser brukeren dette:
- Presentasjonen åpnes, og en dialog forteller at den har N bildeplasser som kan fylles automatisk. Enten «Generer og legg inn bilder», eller «Gå til editoren» – det siste avslutter ingenting, og knappen for bildebriefen fører tilbake hit når som helst.
- Bildebriefen vises: den felles bildekonteksten øverst, og under den hele bestillingen som én tekst med «Kopier bildebrief». Ett fold ned ligger listen over de enkelte bildene, med «Kopier prompt» på hver rad — til å lage ett bilde om igjen.
- Bildene lages i den samtalen briefen limes inn i, og lagres som separate
filer. Heter de
1,2,3… opp til N —1.png,2.jpg,3.webp, gjerne med blandede formater — leser Slaids rekkefølgen av navnene, uansett hvilken rekkefølge filene ble valgt eller droppet i. - «Bildene er klare» åpner deponeringen: filene dras inn eller velges, og hver av dem vises som et ekte miniatyrbilde med nummeret den får. Sier ikke filnavnene rekkefølgen, går dialogen over i manuell rekkefølge — bildene dras i riktig rekkefølge, posisjon 1 er bildeplass 1, og en enkel bekreftelse bekrefter arrangementet. «Fullfør» er deaktivert til nøyaktig N brukbare bilder er på plass: færre, og flere kan legges til; flere, og de overskytende må fjernes først.
- Alle filene lastes opp, hvert bilde havner i den sonen det ble bestilt for, og plassholderteksten forsvinner. Hele settet går inn atomisk.
Slaids gjetter aldri på en rekkefølge. Bare et komplett og entydig sett med
basenavnene 1 til N slår på automatisk nummermodus. 01.png, bilde1.png,
1-final.png og slide2.jpg er vanlige filnavn — de avvises ikke, de sier bare
ingenting om rekkefølgen, og da er det brukeren som sier den. Å gjette ville
satt et bilde på feil slide; å avvise dem ville avvist en helt ordinær leveranse.
Endrer brukeren strukturen slik at koblingen brytes – sletter en av de nummererte bildesonene, tømmer den eller gjør den om til tekst – advarer appen om at den automatiske innsettingen avsluttes for godt. Bekreftes det, blir dekket et helt vanlig dekk; avbrytes det, skjer ingenting. En ferdig eller avsluttet deponering kan aldri startes på nytt.
Noen ting til er verdt å vite om hvordan laget oppfører seg:
- Agenten styrer temaet, ikke bare innholdet.
get_presentationbærer de to fontene, luften og skriftstørrelsen, ogset_themesetter dem – gjennom den samme kommandoen som temamodalen, så en temaendring som ville skjult innhold blir avvist på samme måte, i sin helhet, uten at noe lagres. Luft og skriftstørrelse flytter i tillegg geometrien, så de måles to ganger: en endring som ville gjort soner mindre enn det innholdet i dem trenger avvises medZONE_TOO_SMALLselv om ikke ett tegn ville blitt borte – et kort bruker headeren og paddingen sin uansett hvor kort teksten er. Tomme soner og soner satt til negativt rom har ingen minstestørrelse, så de stopper ingenting: de tegner ingenting som kunne blitt skjult. - Agenten får bare fonter Slaids kan garantere. Katalogen skiller mellom
webfonter, som Slaids henter selv og kan gi til hvem som helst som tegner
dekket, og lokale fonter som Calibri og Segoe UI, som maskinen enten har eller
ikke har. Editoren tilbyr begge – der ser forfatteren resultatet selv – mens
set_themepubliserer webfontene, generert fra katalogen. Ellers kunne en agent valgt en font den hodeløse fit-målingen regnet på, previewet byttet ut i stillhet, ogfontsReady: truesa var i orden. Et dekk kan fortsatt være satt i en lokal font:get_presentationmarkerer den medguaranteed: false, og et preview av det dekket rapportererfontsReady: falsemed en advarsel som navngir fonten. Fonter velges med id fra Slaids' egen fontkatalog, og de gyldige valgene er publisert som et enum i operasjonens JSON Schema, generert fra katalogen selv. Luft og skriftstørrelse publiseres med domenets eget intervall; editorens fire trinn («tett», «normal», «luftig», «ekstra luftig») siteres som navn en agent kan bruke, ikke som grensene den må holde seg til. En hodeløs fit-måling dømmer alltid den fonten som ble navngitt – aldri en reservefont som tilfeldigvis er lastet – så et tema som ble godkjent er det samme temaet et senere preview tegner. - Agenten kan dele opp innsiden av et kort, ikke bare sliden. Et kort deler
seg i subfelt på samme måte som en slide deler seg i soner, og
adjust_subfieldssetter retningen (xgir kolonner,ygir rader), forholdstallene og antallet – to tekstspalter i det samme kortet, eller en figur som får 2/3 og forklaringen 1/3. Det er én operasjon og ikke tre fordi de tre spørsmålene gjelder det samme rektangelet: to felt over hverandre kan være for lave for noe to felt ved siden av hverandre bærer fint, så «sett antallet» og deretter «sett retningen» ville blitt avvist på veien til en layout som får plass. Ett kall måles én gang, mot layouten det faktisk ba om, og avvises i sin helhet hvis noe ville blitt skjult – aldri med halve endringen lagret.inspect_slideleser den samme layouten tilbake somsubfieldAxisogsubfieldWeights, ved siden avaxisogweightsfor selve soneinndelingen. - Innhold kan flyttes, ikke bare bygges opp igjen.
move_zone_contenttar hele innholdet i én bladsone og setter det i en annen, tom bladsone – på den samme sliden eller på en annen. Det er det samme innholdsobjektet som flytter seg, så content-id, subfelt-id-er, citations og filreferanser følger med, og agenten kan skrive videre inn i det samme subfeltet etterpå. Å tømme sonen og bygge innholdet opp igjen et annet sted gir noe som ser likt ut og er adresserbart av ingenting agenten allerede holder. Kilde og mål navngis hver for seg –fromSlideId/fromNodeIdogtoSlideId/toNodeId, dertoSlideIdutelatt betyr den samme sliden – og svaret bærer målsonen og subfelt-id-ene, så agenten kan skrive videre uten en ekstra lesing. Id-er og ingenting mer:presentations:readogpresentations:writeer uavhengige på et token, og et svar som beskrev innholdet ville gjort flyttingen til etinspect_slideuten lesescopet – å flytte innhold til den sonen det allerede står i er en lovlig no-op. Reglene er plasseringens vanlige: målet må være en tom bladsone, innholdet må få plass der, og en flytting som endrer hvilken citation som forekommer først må også gjennom den globale fit-guarden. - Og kopieres, med nye id-er.
copy_zone_contentadresseres nøyaktig sommove_zone_contentog kvitterer på samme måte, men lover det motsatte om id-ene: kilden blir stående bit for bit som den var, og kopien er et eget innholdsobjekt med ny content-id og nye subfelt-id-er. Derfor er det to operasjoner og ikke et flagg – en «flytt» som noen ganger lager nye id-er er to operasjoner med ett navn – på samme måte sommove_slideogduplicate_slideer to. Kopiens subfelt-id-er er de eneste id-ene agenten ikke kunne visst om på forhånd, så de står i svaret: den kan skrive rett inn i kopien uten en ekstra lesing. Filen en sone viser dupliseres ikke – begge sonene peker på den samme assetet – og reglene er ellers plasseringens vanlige: målet må være en tom bladsone (kildesonen er selv opptatt), kopien må få plass der, og en kopi som gir en referanse en tidligere første forekomst må også gjennom den globale fit-guarden. - Og ryddes bort igjen. En agent som laster opp en figur den senere
erstatter, etterlot til nå en foreldreløs fil den ikke kunne fjerne.
delete_assettar filen ut av dekket og sletter bytene i samme operasjon, ogdelete_unused_referencesfjerner referanser ingenting siterer. Begge er smale med vilje:delete_assetavvises medASSET_IN_USEså lenge filen vises et sted – som innholdet i en sone, inline i en tekst, eller fra innhold som ligger parkert i sandkassen – og feilen sier hvor mange steder av hvert slag, så agenten vet hva den må rydde først. Ingenting halveis: en avvisning lagrer verken dokumentet eller rører filen, og en godkjent sletting skriver dokumentet først og bytene etterpå, fordi en fil ingen peker på koster lagring mens et dokument som peker på en fil som er borte koster sliden.fileRemovedsier om det siste faktisk skjedde – lest av lagringen selv, ikke utledet av at kallet gikk igjennom.delete_unused_referencesregner sandkassen som bruk, av samme grunn, og er idempotent: et andre kall fjerner ingenting og flytter ingen revisjon. - Agenten skriver aldri editorens JSON. Tekst sendes som navngitte blokker –
avsnitt, overskrift, sitat, punktliste, nummerert liste – med fet/kursiv og
citations som peker på reference-ID-er, aldri på et nummer.
inspect_slideleser det tilbake i samme format. Innhold formatet ikke kan uttrykke (en tabell, en kodeblokk) kommer tilbake som enunsupported-blokk med teksten sin, slik at ingenting er usynlig, og kan ikke sendes inn igjen. - En feil som ikke får plass er handlingsbar.
CONTENT_DOES_NOT_FITbærer slide, sone, hvor mye som ikke fikk plass og hvor stor sonen er, så en agent kan forkorte og prøve igjen uten å gjette. Ingenting lagres når en operasjon avvises – heller ikke halvveis gjennom en sammensatt operasjon. - En agent som leste før noen andre skrev får beskjed. Hver lesing svarer med
en
revision, og hver mutasjon kan sende den tilbake somexpectedRevision. Har presentasjonen endret seg i mellomtiden, blir kallet avvist medCONFLICTi stedet for å overskrive den nyere versjonen. Selve skrivingen er i tillegg alltid låst mot nøyaktig den lesingen operasjonen bygget på – ikke mot den nyeste versjonen lagringslaget tilfeldigvis kjenner – så to samtidige kall ikke kan lande oppå hverandre. - Sandkassen er ikke en blindvei. Enhver strukturendring med
disposition: 'sandbox'(standarden) svarer medsandboxItemIds– id-ene til det som faktisk ble parkert – så en agent kan fortsette direkte i stedet for å lese sandkassen på nytt bare for å finne dem.list_sandbox_itemsleser resten tilbake i samme tekstformat sominspect_slide, ogplace_sandbox_itemsetter et element tilbake i en sone med de samme reglene som all annen plassering: fit-gating, en global sjekk av om citation-nummereringen fortsatt holder andre steder i dekket, og full atomisitet.
Se IMPLEMENTATION_PLAN.md §44 for hele kontrakten.
validate_slide svarer på om en slide er lovlig. Den kan ikke svare på om
den er god – om blikket lander riktig, om et kort er knøttlite ved siden av
nabokortet, om en figur er beskåret på en måte tallene er helt fornøyde med. Det
krever å se den, og det er dét render_slide_preview er til for:
bygg slide → validate_slide → render_slide_preview → se på den → juster → rendre på nytt
export SLAIDS_TOKEN=slaids_at_…
export SLAIDS_API=https://<domenet>/api/agent/v1
# Bildet, som et bilde
curl -sS -H "Authorization: Bearer $SLAIDS_TOKEN" -H 'Content-Type: application/json' \
-d '{"presentationId":"p_…","slideId":"s_…"}' \
"$SLAIDS_API/operations/render_slide_preview" -o slide.png
# Eller hele svaret som JSON, med bildet som base64
curl -sS -H "Authorization: Bearer $SLAIDS_TOKEN" -H 'Content-Type: application/json' \
-H 'Accept: application/json' \
-d '{"presentationId":"p_…","slideId":"s_…","scale":0.5}' \
"$SLAIDS_API/operations/render_slide_preview"- Det er den virkelige rendereren. Ikke et bilde bygget av de samme tallene:
de samme React-komponentene presentasjonsmodus og den delte visningen tegner,
under Slaids' egne stilark, i en ekte Chromium. En regel som legges til i
slide.csser i previewet med en gang. Det finnes ingen «agentrenderer» å drifte fra hverandre. slideIder en side, ikke bare en slide. En vanlig slide, en seksjon (forsiden er den første), eller id-en til en avledet referanseside. En id som ikke finnes girSLIDE_NOT_FOUNDmed id-ene som finnes, så neste kall kan treffe.scaleer piksler per logisk enhet.1(standard) gir 1600 × 900, det publikum ser;0.5gir 800 × 450 og en fjerdedel av tokenene. Layouten skjer alltid i designrommet – bare samplingen endrer seg – så et lite preview er den samme sliden, ikke en strukket en.- Det endrer ingenting.
presentations:readalene holder, og revisjonen svaret bærer er den lesingen bildet viser, så en agent kan rendre, tenke og skrive mot den samme revisjonen uten en falskCONFLICT. - Over REST er svaret bildet:
200medContent-Type: image/pngog bytene som kropp, plussX-Slaids-RevisionogX-Slaids-Operation. Et par hundre kilobyte base64 inne i en konvolutt er ikke en tjeneste.Accept: application/jsongir den vanlige konvolutten med bildet som base64 idata.image.base64, sammen medpageKind,scale,fontsReadyogwarnings. - Over MCP er svaret en image-blokk, altså MCPs egen mekanisme for visuelt
innhold – den blokken en klient gir videre til en multimodal modell. De samme
bytene limt inn som tekst ville vært en halv megabyte tegn modellen leser som
tegn.
structuredContentbeskriver bildet (media-type, størrelse, byte-antall) og gjentar det ikke. fontsReadyogwarningser verdt å lese. Fontene hentes serverside og bakes inn i dokumentet, men en familie som ikke kunne hentes girfontsReady: false– komposisjonen er riktig, men linjelengder kan avvike. En fil lageret ikke har nevnes iwarningsframfor å bare mangle i bildet.- Svarer installasjonen
PREVIEW_UNAVAILABLE(501), kan den ikke rendre previews i det hele tatt, og resten av API-et virker som før.PREVIEW_FAILED(502) betyr at rendereren finnes og at dette forsøket gikk galt – prøv igjen. Ble bildet for stort til å sendes (over 3 MB, i praksis bare mulig påscale: 2), sier den samme feilen hvor stort det ble og at en laverescaleer svaret, i stedet for at plattformen kutter responsen.
Rasteriseringen bruker puppeteer-core med Chromium fra @sparticuz/chromium.
Begge er pinnet eksakt, og majoren må være den samme: puppeteer-core er
bygget mot én bestemt Chrome-build, @sparticuz/chromium er Chromium-versjonen
og følger uttrykkelig ikke semver, og ingen av dem sjekker den andre – et avvik
feiler først på den CDP-kommandoen de er uenige om. Skal de oppgraderes, finn
puppeteer-core-utgivelsen som peker på samme Chromium-major
(pptr.dev/chromium-support) og flytt begge;
src/render/browserVersions.test.ts sier fra hvis de kommer i utakt.
Begge er vanlige avhengigheter, så det trengs ingen konfigurasjon på Vercel og
ingenting lastes ned ved kjøring; vercel.json pakker nettleserbinærene med
funksjonen (includeFiles), fordi ingen importgraf nevner dem. Lokalt kan
SLAIDS_CHROMIUM_EXECUTABLE peke på en Chromium du allerede har. Tegner
previewet mot en Chromium som går tom for minne, kan functions.memory i
vercel.json heves.
Agent Core er nåbar utenfra, versjonert fra første dag:
GET /api/agent/v1 hva dette er, og hvor katalogen ligger
GET /api/agent/v1/operations alle operasjoner, med JSON Schema og scopes
POST /api/agent/v1/operations/<navn> kjør én operasjon
POST /api/agent/v1/mcp de samme operasjonene som MCP-verktøy
Den siste er MCP-serveren; den har sitt eget avsnitt lenger nede. Alt over den – token, scopes, feilkoder, samtidighet og audit – er identisk.
Katalogen er ikke skrevet for hånd. Den genereres fra operasjonene selv, så
navnene, skjemaene og scopene REST publiserer er nøyaktig de Agent Core
håndhever. Alt går som POST, også lesingene: argumentene til en operasjon er
ett objekt med ett strengt skjema, og å dele dem mellom query-streng og kropp
ville gjort kontrakten til to kontrakter.
Transportlaget inneholder ingen domeneregler. Det autentiserer, validerer, oversetter forespørselen til Agent Core-input, kaller inn og oversetter svaret tilbake. Alt annet – fit, minstemål, referanseintegritet, atomisitet – er de samme kommandoene editoren kjører.
Feilkodene er domenets egne. HTTP-statusen er en grovere lesing av den samme koden, aldri en tredje mening:
| Status | Betyr |
|---|---|
400 |
forespørselen var feil i seg selv (INVALID_INPUT, ugyldige verdier) |
401 |
mangler et gyldig token |
403 |
tokenet mangler et scope operasjonen krever |
404 |
ukjent operasjon, eller en id som ikke finnes |
409 |
noen skrev etter at du leste (CONFLICT), eller sonen er allerede opptatt |
413 |
forespørselen eller filen er for stor |
415 |
filtypen støttes ikke |
422 |
forstått, og avvist av reglene (CONTENT_DOES_NOT_FIT, ASSET_IN_USE, UNSAFE_SVG …) |
501 |
denne installasjonen gjør ikke dette (SHARING_UNAVAILABLE, PREVIEW_UNAVAILABLE) |
502 |
lagringen eller previewrendereren svarte ikke |
503 |
serveren er ikke satt opp mot Supabase |
Skillet mellom 400 og 422 er poenget: 400 betyr «du sendte tull», 422
betyr «Slaids sa nei». Å sende det samme på nytt hjelper bare i det første
tilfellet. 501 og 502 er det samme skillet én etasje ned: 501 betyr «slutt
å spørre», 502 betyr «prøv igjen».
Én operasjon svarer ikke med denne konvolutten i det hele tatt:
render_slide_preview svarer med bildet, som et bilde. Se «Rendret preview».
export SLAIDS_TOKEN=slaids_at_…
export SLAIDS_API=https://<domenet>/api/agent/v1
# Hva kan API-et?
curl -H "Authorization: Bearer $SLAIDS_TOKEN" "$SLAIDS_API/operations"
# Lag en presentasjon
curl -H "Authorization: Bearer $SLAIDS_TOKEN" -H 'Content-Type: application/json' \
-d '{"title":"Fra en agent"}' \
"$SLAIDS_API/operations/create_presentation"
# Finn sone-id-ene på den første sliden
curl -H "Authorization: Bearer $SLAIDS_TOKEN" -H 'Content-Type: application/json' \
-d '{"presentationId":"p_…","slideId":"s_…"}' \
"$SLAIDS_API/operations/inspect_slide"
# Skriv tekst i en sone, mot revisjonen du nettopp leste
curl -H "Authorization: Bearer $SLAIDS_TOKEN" -H 'Content-Type: application/json' \
-d '{"presentationId":"p_…","slideId":"s_…","nodeId":"n_…","expectedRevision":"…",
"blocks":[{"type":"paragraph","spans":[{"text":"Hei."}]}]}' \
"$SLAIDS_API/operations/set_zone_text"
# Gjør kortet i sonen til to spalter, den venstre dobbelt så bred.
# Retning, forholdstall og antall i ett kall – de måles sammen.
curl -H "Authorization: Bearer $SLAIDS_TOKEN" -H 'Content-Type: application/json' \
-d '{"presentationId":"p_…","slideId":"s_…","nodeId":"n_…","expectedRevision":"…",
"subfieldCount":2,"axis":"x","weights":[2,1]}' \
"$SLAIDS_API/operations/adjust_subfields"
# Sett et bilde inn i teksten. Filen må allerede ligge i presentasjonen –
# assetId-en kommer fra upload_asset eller create_svg_asset – og bredden er
# andelen av kolonnen. Høyden følger av filens egne proporsjoner.
curl -H "Authorization: Bearer $SLAIDS_TOKEN" -H 'Content-Type: application/json' \
-d '{"presentationId":"p_…","slideId":"s_…","nodeId":"n_…","expectedRevision":"…",
"blocks":[{"type":"paragraph","spans":[{"text":"Figuren viser tre trinn."}]},
{"type":"image","assetId":"as_…","alt":"Figur 1","widthPercent":60}]}' \
"$SLAIDS_API/operations/set_zone_text"Hver lesing svarer med revision. Send den tilbake som expectedRevision på
neste mutasjon, så blir kallet avvist med 409 CONFLICT i stedet for å
overskrive noen som skrev i mellomtiden.
Ett unntak, med vilje: å trekke tilbake en delingslenke sjekker ingen revisjon og leser ikke dokumentet. En gammel revisjon – eller et dokument som ikke lar seg lese – skal aldri kunne holde en offentlig lenke i live.
Sju operasjoner arbeider på presentasjonen utenfra i stedet for inni den, og de bruker bibliotekets egne regler – ikke en parallell modell for API-et.
# Hvilke mapper finnes?
curl -H "Authorization: Bearer $SLAIDS_TOKEN" -H 'Content-Type: application/json' \
-d '{}' "$SLAIDS_API/operations/list_folders"
# Lag en. Svaret er { "folder": { "id": "fl_…", "name": "…", "createdAt": "…" } }.
curl -H "Authorization: Bearer $SLAIDS_TOKEN" -H 'Content-Type: application/json' \
-d '{"name":"Kundemøter"}' "$SLAIDS_API/operations/create_folder"
# Gi den nytt navn. Svaret er { "folderId": "fl_…", "name": "…" }.
curl -H "Authorization: Bearer $SLAIDS_TOKEN" -H 'Content-Type: application/json' \
-d '{"folderId":"fl_…","name":"Kunder"}' "$SLAIDS_API/operations/rename_folder"
# Slett den igjen. Presentasjonene i den blir liggende, uten mappe.
curl -H "Authorization: Bearer $SLAIDS_TOKEN" -H 'Content-Type: application/json' \
-d '{"folderId":"fl_…"}' "$SLAIDS_API/operations/delete_folder"
# Legg dekket i en mappe. `null` flytter det ut til rotnivå igjen.
curl -H "Authorization: Bearer $SLAIDS_TOKEN" -H 'Content-Type: application/json' \
-d '{"presentationId":"p_…","folderId":"fl_…"}' \
"$SLAIDS_API/operations/move_presentation"
# Kopier hele dekket, filene inkludert, og gi kopien et navn
curl -H "Authorization: Bearer $SLAIDS_TOKEN" -H 'Content-Type: application/json' \
-d '{"presentationId":"p_…","title":"Variant for styret"}' \
"$SLAIDS_API/operations/duplicate_presentation"
# Slett – til søppelkassen – mot revisjonen du så
curl -H "Authorization: Bearer $SLAIDS_TOKEN" -H 'Content-Type: application/json' \
-d '{"presentationId":"p_…","expectedRevision":"…"}' \
"$SLAIDS_API/operations/delete_presentation"Scopene er ikke de samme for alle, og forskjellene er med vilje:
| Operasjon | Krever |
|---|---|
list_folders |
presentations:read |
create_folder |
presentations:write |
rename_folder |
presentations:write |
delete_folder |
presentations:write |
move_presentation |
presentations:write |
duplicate_presentation |
presentations:read + presentations:write + assets:write |
delete_presentation |
presentations:write + assets:write |
De tre mappeoperasjonene har det minst privilegerte eksisterende scopet som
faktisk dekker dem, og det er ikke et nytt mappescope: en mappe er ikke en fil,
så assets:write ville delt ut filstoret på kjøpet, og ingenting her publiseres.
delete_folder er en presentasjonsskriving – den fjerner folderId fra hvert
dekk i mappen – og create_folder lager beholderen move_presentation allerede
arkiverer dekk i med nøyaktig det samme scopet; rename_folder skriver navnet
på den samme raden. En delt mappe beholder lenken sin, og lenken viser det nye
navnet. Ingen av de tre leser: kvitteringen
til delete_folder er { "folderId": "…", "deleted": true } og bærer verken
mappens navn eller hva som lå i den.
En kopi svarer med kopien slik get_presentation ville lest den – derfor
lesescopet – og lagrer én ny fil for hver fil kilden har, derfor assets:write.
En sletting setter både dokumentet og hver eneste fil under det på 30 dagers
klokke – de går for godt når søppelkassen tømmes – og det er nøyaktig de to
tingene de to skrivescopene beskytter. Filscopet gjelder begge
veier: autoriteten som legger en fil inn i lageret er den samme som tar den ut,
så et token uten assets:write kan verken laste opp, kopiere eller slette filer.
sharing:write kreves av ingen av dem: ingenting her publiserer noe, og en
sletting tar en publisert lenke ned.
En sletting er en flytting til søppelkassen, den samme som i biblioteket:
presentasjonen forsvinner fra list_presentations, er PRESENTATION_NOT_FOUND
for hver operasjon etterpå – også en ny sletting – og kan gjenopprettes i
biblioteket i 30 dager. Deretter går dokumentet, slidene, filradene, bytene i
lagringen og en eventuell delingslenke for godt, og lenken er død hele tiden
den ligger der. Slettingen er vaktet mot revisjonen operasjonen leste, også når
du ikke oppgir en, og en id som ikke finnes svarer PRESENTATION_NOT_FOUND i
stedet for et stille ok. Kvitteringen er
{ "presentationId": "…", "deleted": true } – ingen revision, siden det
ikke finnes et dokument igjen å skrive mot.
En kopi er selvstendig. Filene kopieres i stedet for å deles, så kopien
overlever at originalen slettes, og hver id inne i dokumentet – slide, sone,
innhold, subfelt, sandkasse – er ny. Går noe galt underveis, blir det ingen kopi
i det hele tatt: en kildefil som står i dokumentet men mangler i lagringen
avviser hele dupliseringen og ruller den tilbake, og det samme gjør en
lagringsfeil – også når selve kopien rakk å bli skrevet før feilen kom. Du får
aldri et halvferdig dekk med bilder som ikke kan lastes. Kopien arver aldri delingen: den starter
som ikke delt, som en duplisering i biblioteket. expectedRevision gjelder
kilden og betyr «kopier nøyaktig den lesingen jeg så».
En mappe må finnes. En folderId som ikke finnes avvises med
FOLDER_NOT_FOUND (404) før noe skrives – et dekk i en mappe som ikke finnes
ville ikke vært synlig noe sted, verken på rotnivå eller i en mappe. Det gjelder
alle dørene som navngir en mappe: create_presentation, move_presentation,
rename_folder og delete_folder tar den samme sjekken, så de kan ikke bli uenige om hvorvidt
mappen er der. Å slette en mappe som ikke finnes er derfor FOLDER_NOT_FOUND og
ikke et stille ok – begge lagrene sletter på id og bryr seg ikke om at id-en
ikke er der. Å flytte et dekk til mappen det allerede ligger i er en lovlig no-op
som ikke flytter revisjonen.
En sletting av en mappe rører ikke presentasjonene i den. De blir liggende, på
rotnivå – nøyaktig det biblioteket lover brukeren når man sletter en mappe der.
Det er én operasjon fordi det er ett kall helt ned: begge lagrene fjerner
folderId fra hvert dekk i mappen, både i dokumentet og i kolonnen oversikten
filtrerer på, i én transaksjon. I Supabase er den transaksjonen databasefunksjonen
slaids_delete_folder – den krever at migrasjonene er kjørt
(scripts/deploy-migrations.sh), og sier det med rene ord hvis de ikke er det.
create_folder tar bare name (trimmet, ikke tomt, høyst 200 tegn – den samme
grensen editoren har) – id-en lager Slaids – rename_folder folderId og
name med de samme reglene, og delete_folder bare folderId.
Ingen av dem tar expectedRevision: en mappe er ikke et dokument og har ingen
revisjon å skrive mot.
En fil trenger ikke være base64 over REST. Det publiserte JSON Schema-et beskriver bare base64 og tekst fordi bare de kan ligge i en JSON-forespørsel; REST tar imot bytene direkte:
# multipart
curl -H "Authorization: Bearer $SLAIDS_TOKEN" \
-F presentationId=p_abc -F name=figur.png -F file=@figur.png \
https://<domenet>/api/agent/v1/operations/upload_asset
# rå binær, med feltene i query-strengen
curl -H "Authorization: Bearer $SLAIDS_TOKEN" -H 'Content-Type: image/png' \
--data-binary @figur.png \
"https://<domenet>/api/agent/v1/operations/upload_asset?presentationId=p_abc&name=figur.png"Over JSON – og dermed over MCP, som ikke har noen annen meldingsform – er
content et objekt, ikke en streng:
{ "presentationId": "p_abc", "name": "figur.png",
"content": { "encoding": "base64", "data": "iVBORw0KGgo…" } }{"encoding":"text","data":"<svg …>"} er den andre halvdelen, for tekstformater.
En data-URL er også gyldig som data.
Grensen er SLAIDS_AGENT_MAX_REQUEST_BYTES, 4 MB som standard, og den gjelder
hele forespørselen. Base64 er en tredjedel større enn filen, så en MCP-klient
kommer opp i taket ved rundt 3 MB fil – og over MCP finnes det ingen annen
meldingsform å bytte til, så svaret sier det rett ut og oppgir den største
filstørrelsen som fortsatt får plass. Over REST er veien videre de to formene
over, der ingenting escapes.
Tokens lages i biblioteket, under Agenttokens. Et token er
- 32 tilfeldige bytes, generert i din egen nettleser;
- lagret bare som SHA-256, så det kan ikke vises igjen – kopier det med én gang;
- navngitt, med opprettelsestid, valgfri utløpstid og tidspunkt for siste bruk;
- tilbakekallbart når som helst, med umiddelbar virkning.
Det sendes som Authorization: Bearer slaids_at_….
ChatGPT kan ikke ta imot et slikt token. En egendefinert MCP-app der tilbyr ingen legitimasjon eller OAuth, og ingenting imellom – så for ChatGPT er svaret OAuth, ikke et agenttoken. Alle andre klienter, og hele REST-API-et, bruker agenttokens som før.
Scopene er fire, og de er skilt fra hverandre med vilje:
| Scope | Gir rett til |
|---|---|
presentations:read |
lese, inspisere og validere |
presentations:write |
lage og endre presentasjoner, slides, soner, referanser |
assets:write |
laste opp bilder, lage SVG-figurer og slette filer |
sharing:write |
publisere en presentasjon på en delingslenke |
Vanlig redigering gir ikke rett til å publisere. Et token som skal bygge
slides trenger ikke sharing:write, og får det ikke med mindre du krysser det
av. Håndhevingen skjer serverside på hver forespørsel, ut fra det samme feltet
katalogen publiserer.
Å slette en fil krever det samme som å laste den opp. delete_asset er
speilbildet av upload_asset og krever assets:write, ikke
presentations:write – og det holder nettopp fordi operasjonen er innelukket i
fillisten: den avvises så lenge noe viser filen, så den kan aldri fjerne et
bilde fra en slide. Et token som bare får lagre filer kan heller ikke lese dekket
gjennom den. Verken kvitteringen eller avvisningen navngir en slide eller en
sone; avvisningen sier hvor mange steder filen vises, av hvert slag, og resten
finner en agent med list_assets og inspect_slide – som krever
presentations:read.
Et token er en delegasjon fra brukeren som lagde det, ikke en ny bruker: raden
navngir eieren, og det er derfra owner_id kommer på hver skriving. Hver
Slaids-bruker har sine egne tokens, og et token gir bare tilgang til eierens
egne presentasjoner, mapper og filer – aldri en annen brukers, heller ikke når
eieren er administrator.
Bare aktive brukere. Ved hvert kall – med agenttoken og med OAuth – sjekker
serveren at eieren står som aktiv i Slaids' brukerliste (slaids_users).
Deaktiverer en administrator kontoen, slutter alle tokens og OAuth-tilkoblinger
for den å virke på neste kall; reaktiveres den, virker de samme igjen uten at
noe må lages på nytt. Brukeradministrasjon er ikke en agentoperasjon og kan ikke
nås med et agenttoken eller OAuth-token.
Hvert autentisert kall skriver én rad i slaids_agent_audit: hvilken familie
legitimasjonen kom fra (agent_token eller oauth), hvilket token (id og navn,
aldri tokenet selv) eller hvilken OAuth-klient (client_id, som er offentlig og
reiser i nettleserens adresselinje uansett), tidspunkt, operasjon, presentasjon,
om det gikk, og feilkoden. Et OAuth-kall får aldri en oppdiktet tokenrad: en
logg som sier noe usant er verre enn en som sier mindre. Også katalogoppslag (index, catalogue) og forespørsler til en
ukjent adresse (unknown_route) – et stjålet tokens første trekk er å spørre hva
det får lov til, og det er det tidligste en eier kunne legge merke til. Tabellen har ingen kolonne slideinnhold, filbytes eller hele
forespørsler kan havne i. Et tilbakekalt token som brukes igjen skrives også
ned – det er dét en audit er til for – og det samme gjør et gyldig token fra en
deaktivert konto (OWNER_INACTIVE). Et token ingen har sett før, eller et token
fra noen som ikke er Slaids-bruker, gjør det ikke, siden det ikke er noen å
tilskrive raden.
REST-laget kjører som en Vercel-funksjon (api/agent/v1.ts) og krever to
servervariabler, som ikke skal ha VITE_-prefiks:
SLAIDS_SUPABASE_URL=https://<ref>.supabase.co # eller SUPABASE_URL
SLAIDS_SUPABASE_SECRET_KEY=sb_secret_… # eller SUPABASE_SERVICE_ROLE_KEY
SLAIDS_AGENT_MAX_REQUEST_BYTES=4194304 # valgfri; standard 4 MBOAuth er av med mindre du slår det på, og bryteren er én variabel:
# Påkrevd for OAuth. Uten den finnes det ingen autorisasjonsserver:
# metadatadokumentet svarer 404, utfordringen peker ingen steder, og et JWT
# avvises som et hvilket som helst annet ukjent token. Ingenting annet i API-et
# endrer seg. Hvem som slipper inn, bestemmes av brukerlisten i Slaids
# (Administrasjon → Brukere) – ikke av en servervariabel.
SLAIDS_AGENT_OAUTH=on
# Eldre form, fortsatt godtatt som på-bryter så et eksisterende oppsett virker
# uendret. ID-ene i den leses ikke lenger. Settes SLAIDS_AGENT_OAUTH, vinner den.
# SLAIDS_AGENT_OAUTH_OWNERS=<uuid>[,<uuid>…]
# Valgfrie.
SLAIDS_PUBLIC_ORIGIN=https://www.slaids.no # adressen metadataen navngir
SLAIDS_AGENT_OAUTH_CLIENTS=<client_id>[,…] # bare disse OAuth-klientene
SLAIDS_AGENT_OAUTH_SCOPES='presentations:read presentations:write assets:write'
SLAIDS_AGENT_OAUTH_AUDIENCE=<aud>[ <aud>…] # hvis du setter en egen med en hookSLAIDS_AGENT_OAUTH_AUDIENCE erstatter standardmottakeren, den legges ikke
til. Uten variabelen godtas Supabases egen authenticated; med den godtas
nøyaktig det som står der og ingenting annet. Det er hele poenget med å sette
den: authenticated står på hvert eneste brukertoken prosjektet utsteder, så en
smalere mottaker ved siden av den ville ikke vært smalere i det hele tatt.
Skal du gå over til en egen mottaker med en Custom Access Token Hook, lever
tokens av begge slag i inntil en time. Da navngir du begge – 'authenticated https://www.slaids.no/api/agent/v1/mcp' – og fjerner den første når timen har
gått. Listen er overgangen, uttrykt, og bare så lenge du mener den.
Utstederen og nøkkelsettet utledes av SLAIDS_SUPABASE_URL og har ingen egne
variabler: autorisasjonsserveren og databasen er det samme prosjektet, og to
variabler som må stemme overens er en måte for dem å slutte å gjøre det på.
SLAIDS_PUBLIC_ORIGIN er verdt å sette i produksjon. En ressurs-ID er en fast
streng i OAuth, og uten den leses adressen av forespørselen – som er riktig på
Vercel, der slaids.no svarer 308 til www.slaids.no lenge før noe når koden,
men som gjør at en vert i en header bestemmer hva Slaids kaller seg.
Agenten må bruke Slaids' eget domene, ikke en .vercel.app-adresse. Vercel
Authentication er slått på for alt annet enn egne domener, så et kall til en
preview- eller .vercel.app-adresse svarer med en omdirigering til Vercels
innlogging i stedet for med API-et. Det gjelder hele deployen, ikke bare
agent-API-et.
Nøkkelen går forbi row level security, og hører derfor bare hjemme i
servermiljøet. Alt som heter VITE_* bygges inn i nettleserbundelen – finner
oppstarten den samme nøkkelen under et slikt navn, nekter den å starte i det
hele tatt, fordi nøkkelen da allerede er offentlig og må roteres. Uten
variablene svarer API-et 503 og sier hvilken som mangler; en server har ingen
IndexedDB å falle tilbake på.
Tabellene slaids_agent_tokens og slaids_agent_audit kommer med migrasjonen
20260902190000_slaids_agent_api.sql, og kolonnene for OAuth-kall med
20260905190000_slaids_agent_oauth_audit.sql. Se «Deploye Slaids-migrasjoner».
SLAIDS_SUPABASE_URL og VITE_SUPABASE_URL må peke på det samme
prosjektet. Agent-API-et leser sin variabel ved oppstart, nettleseren får sin
inn i bundelen under byggingen, og de er to verdier som må stemme overens. Gjør
de ikke det, feiler ingenting: editoren viser eierens dekk fra det ene
prosjektet, mens agenten oppretter, leser og validerer i det andre – hvert
kall går gjennom, list_presentations er bare tomt, og auditraden havner i
den samme feil databasen, så selv loggen er enig med seg selv. Derfor nekter
oppstarten nå, med begge prosjektreferansene i meldingen. Det er verdt å ha
etter en prosjektflytting, som er akkurat når den gamle verdien fortsatt
ligger igjen i et dashbord.
Alle adressene – MCP-endepunktet inkludert – serveres av én statisk funksjon,
api/agent/v1.ts, som svarer på /api/agent/v1. Alt under den kommer inn gjennom
én eksplisitt rewrite i vercel.json:
{ "source": "/api/agent/v1/:__slaidsPath*", "destination": "/api/agent/v1" }Det er ikke en stilpreferanse. Inngangen var tidligere en
[...path]-catch-all, altså en rute plattformen utvidet på egen hånd ut fra
filnavnet – og det den faktisk dekket var ett ledd: /api/agent/v1/operations
svarte med katalogen, mens /api/agent/v1/operations/<navn> – adressen hver
eneste operasjon kalles på – fikk Vercels egen tekst-404. Klienten fikk da
SyntaxError: Unexpected token 'T', "The page c"…, fordi svaret aldri kom fra
Slaids. Ruting som står skrevet i repoet kan testes; ruting som utledes av et
filnavn kan bare observeres i produksjon.
En rewrite kan ikke bære ekstra ledd inn i en statisk funksjon, så Vercel legger
dem i query-strengen til destinasjonen. agentApiUrl i src/routing.ts setter
adressen sammen igjen og fjerner parameteren før ruting: query-strengen er
operasjonsinput for en råopplasting, og et felt plattformen la til ville blitt
avvist av et strengt skjema. src/server/agent/deployment.test.ts går den veien en
adresse med to ledd faktisk går – vercel.json kompilert med Vercels egen
convertRewrites, videre inn i funksjonens URL, gjennom ruteren og ut som
operasjonens eget svar – og sjekker samtidig at SPA-rewriten aldri tar /api/.
npm run build bygger serverfunksjonen til én fil, src/server/generated/agentApi.js,
og Vercel-inngangen importerer den. Det er ikke en optimalisering: plattformen
kompilerer hver .ts-fil for seg og lar Node løse importene mellom dem, og
TypeScript skriver modulnavn ut ordrett – så from './handler' blir stående, og
Nodes ESM-resolver har verken filtypegjetting eller index-oppslag. Uten
bundelen svarer funksjonen ERR_UNSUPPORTED_DIR_IMPORT ved første kall, med en
grønn deploy bak seg. scripts/check-agent-bundle.mjs laster bundelen i vanlig
Node og kaller den som en del av byggingen, så nøyaktig den feilen stopper her i
stedet for i produksjon. Den bygger også verktøykatalogen inne i bundelen: den
genereres først når en klient spør, så en operasjon hvis input ikke lar seg
uttrykke i JSON Schema ville ellers deployet grønt og svart 500 på den aller
første tools/list. Og den leter etter Slaids' eget stilark i bundelen: CSS-en
previewet tegner med importeres med ?inline, og en import som ikke blir
prosessert feiler ikke – den gir en tom streng, og previewet ville rendret hver
slide uten stiler mens alt som bare leser markup fortsatte å bestå.
vercel.json har i tillegg én functions-oppføring, av samme grunn som
rewriten står skrevet ned:
{ "api/agent/v1.ts": { "includeFiles": "node_modules/@sparticuz/chromium/bin/**" } }Nettleseren previewet rasteriserer med ligger i @sparticuz/chromium, og
plattformens avhengighetssporing følger importen og pakker JavaScript-en. Det
den ikke kan se, er at pakken deretter leser en Chromium ut av sin egen bin/ –
brotli-blober, funnet via en sti utledet av import.meta.url, som ingen
importgraf nevner. Uten linjen over ville hver eneste preview svart «the input
directory does not exist» bak en grønn deploy, og deployment.test.ts håndhever
den derfor sammen med resten av rutingen.
De samme operasjonene er også MCP-verktøy, på den samme adressen og med det samme tokenet:
POST /api/agent/v1/mcp
Bruk adressen uten omdirigering. For denne installasjonen er det
https://www.slaids.no/api/agent/v1/mcp: slaids.no svarer 308 videre til
www, og det er en annen origin. En klient følger omdirigeringen, men taper
Authorization på veien – Fetch-standarden krever at headeren fjernes ved en
kryss-origin-omdirigering – så tokenet aldri når fram, og hvert kall som trenger
det svarer 401 uten at noe ser galt ut. Discovery virker likevel, siden den
ikke trenger token, så feilen ser ut som «verktøyene er der, men ingenting
virker». scripts/mcp-smoke.mjs stopper på en slik omdirigering og navngir
adressen du skal bruke i stedet.
Transporten er Streamable HTTP i revisjonen 2025-06-18, i den tilstandsløse
formen: én JSON-RPC-melding per POST, svaret som application/json på den samme
responsen.
Det finnes to måter å legitimere seg på, og hvilken du bruker avgjøres av klienten din, ikke av Slaids:
- Et agenttoken (
slaids_at_…) for enhver klient som kan få en fast streng: Claude Desktop, en editor, et skript,curl, og hele REST-API-et. Ingenting om dette er endret. - OAuth for klienter som ikke tilbyr det – ChatGPT er den viktigste av dem. Se «OAuth: å koble Slaids til ChatGPT».
En klient av den første sorten peker du dit med tokenet i den vanlige headeren:
{
"mcpServers": {
"slaids": {
"type": "http",
"url": "https://www.slaids.no/api/agent/v1/mcp",
"headers": { "Authorization": "Bearer slaids_at_…" }
}
}
}MCP discovery er offentlig; Slaids-operasjoner er autentiserte og
scope-gatede. initialize, ping, tools/list og notifikasjonene besvares
uten legitimasjon; tools/call krever nøyaktig den legitimasjonen og de scopene
et REST-kall krever, og uten den svarer endepunktet 401 med
WWW-Authenticate. Hele REST-API-et er uendret: hver rute der krever fortsatt
en legitimasjon.
Avvisningen sies to steder i det samme svaret, og det er ikke overdrivelse:
statuslinjen er 401 med utfordringen i headeren, som spesifikasjonen krever og
som en SDK-klient gjør om til en påloggingsflyt, og kroppen er det vanlige
Slaids-resultatet med den samme utfordringen i
_meta["mcp/www_authenticate"], som er der klientene med «mixed
authentication» leter. Ingen av dem er en innrømmelse til én bestemt klient –
det er den samme utfordringen sagt på de to måtene klienter leser den.
Grunnen er rekkefølgen en klient bygges i. En egendefinert MCP-app i ChatGPT
skanner serveren for verktøy når appen opprettes – før, og uavhengig av, at en
sluttbruker kobler på kontoen sin. Krever initialize et token, blir appen
publisert med tom verktøyliste: ChatGPT kjenner igjen integrasjonen, men har ingen
Slaids-verktøy å tilby. Det samme gjelder inspektørverktøy og enhver annen «skann
serveren, koble på kontoen etterpå»-klient. MCPs egen autorisasjonsspesifikasjon
er valgfri og ligger på transportnivå, så dette er innenfor protokollen – den
låser bare svaret: 401 når et token kreves og mangler, 403 for manglende
scopes.
Katalogen kan være offentlig fordi den er produktmetadata. Den kompileres av operasjonsdefinisjonene i bundelen – navn, beskrivelse, JSON Schema, påkrevde scopes – uten å ta imot en kaller, og en anonym forespørsel får byte for byte det samme svaret et token får. Ingen presentasjonstitler, mapper, filer, tokens, eierdata eller auditrader er nåbare uten token, og en anonym melding skriver ingen auditrad (det finnes ingen å tilskrive den). Et token som er sendt, verifiseres uansett metode – et tilbaketrukket token blir aldri stille nedgradert til anonym tilgang, og forsøket havner i eierens audit.
En klient som ennå ikke har et token kan altså se hele katalogen:
curl -sS -X POST https://<domenet>/api/agent/v1/mcp \
-H 'Content-Type: application/json' \
-d '{"jsonrpc":"2.0","id":1,"method":"tools/list"}'Verktøyene heter slaids_<operasjon> – slaids_create_presentation,
slaids_inspect_slide, slaids_set_zone_text og så videre. Prefikset er et
navnerom, ikke en del av navnet: en klient holder alle serveres verktøy i én flat
liste, og korte navn er noe to servere kan velge det samme av.
ChatGPT tar ikke imot en API-nøkkel. En egendefinert MCP-app der har to
valg: ingen legitimasjon, eller OAuth. Å lime inn et slaids_at_… er altså ikke
noe du kan gjøre i ChatGPT, uansett hvor gjerne du skulle ville – så Slaids er
også en OAuth-ressursserver, med Supabase Auth som autorisasjonsserver.
Det er den samme påloggingen du allerede bruker i Slaids. Det opprettes ingen ny bruker, ingen ny konto og ingen ny passordbase.
- Du legger til Slaids som en egendefinert MCP-app i ChatGPT, med adressen
https://www.slaids.no/api/agent/v1/mcp. ChatGPT leser verktøylisten med én gang – uten pålogging, siden discovery er offentlig. - Første gang du ber ChatGPT gjøre noe med presentasjonene dine, sier den at Slaids krever pålogging.
- Du blir sendt til Slaids' egen samtykkeside på
www.slaids.no, logger inn slik du pleier, og godkjenner at ChatGPT får jobbe med dekkene dine. - ChatGPT får et tidsbegrenset token og fornyer det selv. Du gjør ingenting mer.
- ChatGPT ser bare dine presentasjoner – de samme du ser i biblioteket.
Slaids gjør nøyaktig det en OAuth-ressursserver skal gjøre, og ikke mer:
- Peker på autorisasjonsserveren. Et dokument etter RFC 9728 ligger på
https://www.slaids.no/.well-known/oauth-protected-resource/api/agent/v1/mcp(og på rot-adressen/.well-known/oauth-protected-resource, som spesifikasjonen ber klienter prøve som nummer to). Det er offentlig – det er jo det man leser fordi man ikke har en legitimasjon ennå – og det navngir Supabase-prosjektets/auth/v1som autorisasjonsserver. Derfra finner klienten selv authorization- og token-endepunktene, PKCE og eventuell dynamisk klientregistrering. - Sier fra i
WWW-Authenticate. Et kall uten legitimasjon svarer401medBearer realm="slaids-agent", resource_metadata="…", som er pekeren RFC 9728 §5.1 definerer. Var det et token som ble avvist, stårerror="invalid_token"der også; var det ingen, står det ikke, fordi ingenting ble avvist. - Sier hvilke verktøy som krever hva. Hvert verktøy i katalogen bærer
securitySchemes: [{ "type": "oauth2", "scopes": [...] }], med operasjonens egne scopes. Det er dét en klient med «mixed authentication» leser for å vite at den må be om pålogging før den kaller – og listen er utledet avoperation.scopes, ikke skrevet ned et sted til. - Verifiserer tokenet selv. Signaturen sjekkes mot prosjektets JWKS
(asymmetrisk, ES256), og utsteder, mottaker og utløp mot det installasjonen er
satt opp med. Ingenting leses ut av et token som ikke er verifisert. Mottakeren
er
authenticated– det Supabase utsteder – med mindre installasjonen har navngitt en smalere iSLAIDS_AGENT_OAUTH_AUDIENCE, som da er den eneste som godtas.
Supabase' OAuth-server støtter ikke egendefinerte scopes ennå. Et OAuth-token får
derfor et standardsett som installasjonen bestemmer, og standarden er de tre
redigerende: presentations:read, presentations:write, assets:write.
sharing:write er ikke med – vanlig redigering gir aldri rett til å publisere –
så en ChatGPT-tilkobling kan bygge dekk, men ikke legge dem ut på en offentlig
lenke uten at du sier fra. Sett SLAIDS_AGENT_OAUTH_SCOPES hvis du vil ha det
annerledes.
Bærer tokenet selv Slaids-scopes en dag – Supabase har det på veikartet, og en
Custom Access Token Hook kan gjøre det i dag – er det tokenet som gjelder, og
aldri noe mer enn det. Håndhevingen etterpå er den samme koden som for et
agenttoken: authorizeOperation vet ikke hvilken familie kalleren kom fra.
OAuth er av i en installasjon som ikke har slått det på. Når det er på,
slipper bare aktive Slaids-brukere inn – den samme brukerlisten
(slaids_users) som RLS-policyene og innloggingen bruker. Det er med vilje:
agent-API-et holder en nøkkel som går forbi row level security, og «hvilken som
helst bruker av prosjektet» ville vært en videre dør enn nettleseren har –
prosjektet står åpent for registrering og deles med andre apper.
Fire ting må være på plass, og ingen av dem skjer av seg selv. Fram til de er det, oppfører API-et seg nøyaktig som før: agenttokens virker, discovery er offentlig, og et JWT avvises som et hvilket som helst annet ukjent token.
- Migrasjonen.
20260905190000_slaids_agent_oauth_audit.sqlgir auditloggen kolonnene et OAuth-kall skrives i. Se «Deploye Slaids-migrasjoner». - Autorisasjonsserveren, i Supabase-dashbordet for Slaids' eget prosjekt,
under Authentication → OAuth Server:
- slå på OAuth 2.1 Server. Er den av, svarer autorisasjonsserverens
metadata
feature_disabled, og ingen klient kommer forbi pålogging; - slå på Dynamic Client Registration. ChatGPT registrerer seg selv som
klient, og uten den finnes det ingen
client_idå godkjenne; - sett Authorization Path til
/oauth/consent; - la JWT Signing Keys være. Prosjektet signerer allerede med ES256 og
publiserer nøkkelsettet på
…/auth/v1/.well-known/jwks.json; det er den verifiseringen bruker, og en symmetrisk algoritme nekter den å bruke.
- slå på OAuth 2.1 Server. Er den av, svarer autorisasjonsserverens
metadata
- Site URL, under Authentication → URL Configuration, satt til
https://www.slaids.no. Supabase bygger adressen til samtykkesiden av Site URL + Authorization Path, så de to sammen er det som gjørhttps://www.slaids.no/oauth/consenttil autorisasjonsendepunktet. Se «Samtykkesiden ligger på Slaids' eget domene» under. - Servervariablene i Vercel (Settings → Environment Variables, for
Production), uten
VITE_-prefiks.SLAIDS_AGENT_OAUTH=oner hele på-knappen; en installasjon som allerede harSLAIDS_AGENT_OAUTH_OWNERSsatt, trenger ikke endre noe, fordi den eldre variabelen fortsatt slår OAuth på (ID-ene i den leses ikke lenger). Hvem som får koble seg på, styres i Slaids under Administrasjon → Brukere.SLAIDS_PUBLIC_ORIGIN=https://www.slaids.noer ikke påkrevd – uten den leses adressen av forespørselen – men bør settes i produksjon, av grunnen som står under «Servermiljø». Ikke settSLAIDS_AGENT_OAUTH_AUDIENCE: Supabase utstederaud: "authenticated", og en annen verdi ville avvist hvert eneste token prosjektet faktisk lager. Variabler leses ved oppstart, så deployen må kjøres på nytt etterpå – Deployments → ⋯ → Redeploy, eller en ny merge tilmain.
Overgangen fra én til flere brukere krever ingen ny konfigurasjon av en eksisterende ChatGPT-tilkobling (Slaids Dev) eller andre agentklienter. MCP- adressen, verktøyene, scopene, OAuth-utstederen og samtykkesiden er de samme, og Vercel-variabelen som allerede står der, slår fortsatt OAuth på. Tilkoblingen handler som den Slaids-brukeren som godkjente den, og ser bare den brukerens presentasjoner – for Peder er det det samme biblioteket som før.
Én ting er nytt: en tilkobling slutter å virke hvis kontoen den tilhører blir deaktivert, og virker igjen når kontoen reaktiveres. Skal en annen bruker koble ChatGPT til sitt eget bibliotek, legger vedkommende til en egen tilkobling og logger inn med sin egen konto på samtykkesiden.
Supabase bygger adressen til samtykkesiden av Site URL + Authorization Path, ikke av en full adresse man kan skrive inn: «The authorization path is combined with your Site URL … to create the full authorization endpoint URL.» Det finnes nøyaktig én Site URL per prosjekt, og den bestemmer hvilket domene som får være autorisasjonsflate for hele prosjektet.
Slaids' prosjekt har https://www.slaids.no som Site URL og /oauth/consent
som Authorization Path, og autorisasjonsendepunktet blir dermed
https://www.slaids.no/oauth/consent. mdeditz deler prosjektet, men bruker ikke
Supabase Auth i det hele tatt, så det finnes ingen annen app som har noe å tape
på at Site URL peker på Slaids.
Det var ikke alltid sånn. Da Slaids lå i det samme Supabase-prosjektet som
Huskis, var Site URL https://huskis.no – Huskis bruker den som fallback i
Auth-flyter som ikke sender redirectTo selv – og samtykkesiden måtte nås via
en redirects-regel i Huskis' vercel.json som sendte /oauth/consent videre
til www.slaids.no med authorization_id i behold. Slaids har sitt eget
prosjekt nå, så omveien er borte: regelen i Huskis gjør ingenting for Slaids
lenger og kan fjernes når Huskis-repoet ryddes.
På Slaids-siden ligger /oauth/consent bak AuthGate: brukeren logger inn som
vanlig – med engangskode, på samme adresse og uten omdirigering, så
forespørselen overlever påloggingen – og ser deretter samtykkeskjermen for den
samme authorization_id-en.
-
Uten legitimasjon, fra hvor som helst:
node scripts/mcp-smoke.mjs --base-url https://www.slaids.no --expect-oauth
– eller «MCP smoke test» under Actions, som kjører det samme. Se etter:
ok protected resource metadata — ressursen er https://www.slaids.no/api/agent/v1/mcp ok den samme metadataen på rot-adressen — identisk ok autorisasjonsserveren finnes og er slått på — https://<ref>.supabase.co/auth/v1, PKCE S256 ok dynamisk klientregistrering er på — på (en tom registrering avvises med 400, …) ok 401-utfordringen peker på metadataen — peker på dokumentet ok verktøyene sier at de krever OAuth — 54 verktøy, alle med oauth2Den ser forskjell på «OAuth 2.1 Server er ikke slått på i Supabase», «Dynamic Client Registration er av» og «OAuth er ikke slått på i installasjonen».
--expect-oauthgjør det siste til en rød kjøring i stedet for en hoppet-over linje, og det er verdt å ha på for produksjon: en installasjon utenSLAIDS_AGENT_OAUTH=onsvarer glad på hele oppdagelsen – håndtrykket går, verktøylisten kommer – og stopper først når et verktøy faktisk skal brukes. En grønn kjøring som hoppet over OAuth ville sagt at ingenting er galt. I workflowen erexpect_oauthpå som standard; slå den av for en installasjon som med vilje bare tar agenttokens. -
Hele flyten, som en ekte klient, fra din egen maskin og uten ChatGPT:
node scripts/mcp-oauth-client.mjs --base-url https://www.slaids.no
Skriptet registrerer seg som klient (det er den dynamiske registreringen i bruk), skriver ut en adresse du åpner i nettleseren, tar imot koden på
127.0.0.1når du har gitt tilgang på samtykkesiden, bytter den i et token og gjør ett ekte, autentiserttools/call. Går det gjennom, er alt som gjenstår for ChatGPT ChatGPT.--print-tokenskriver tokenet på siste linje, forSLAIDS_OAUTH_TOKENi smoke-testen eller secretenSLAIDS_OAUTH_ACCESS_TOKENi Actions; det utløper innen en time. -
ChatGPT. Settings → Apps & Connectors → Advanced settings → slå på Developer mode. Så Create: navn «Slaids», MCP Server URL
https://www.slaids.no/api/agent/v1/mcp, Authentication OAuth, og la client id og secret stå tomme – ChatGPT registrerer seg selv. Verktøylisten dukker opp med én gang. Første gang du ber om noe – «list presentasjonene mine i Slaids» – sender ChatGPT deg gjennom påloggingen over, og kaller deretterslaids_list_presentationsmed et OAuth-token. -
Auditloggen sier det samme fra innsiden:
select at, principal_kind, client_id, operation, status from public.slaids_agent_audit order by at desc limit 10;
Radene skal ha
principal_kind = 'oauth',token_idsomnull, og enclient_idsom stemmer med ChatGPT-klienten under Authentication → OAuth Apps i Supabase. Vil du at bare den klienten skal slippe inn, er detSLAIDS_AGENT_OAUTH_CLIENTS.
En godkjent app trekkes tilbake fra Supabase (Authentication → brukeren → OAuth grants), og et token slutter å virke innen en time uansett. Deaktiveres brukeren i Slaids (Administrasjon → Brukere), avvises tokenene fra neste kall, selv om tilgangen fortsatt står i Supabase.
src/server/mcp/journey.test.ts går den veien en ekstern agent faktisk går, og
gjør det over den transporten en fremmed bruker: en ekte socket, den offisielle
MCP-klienten, et ekte ES256-token verifisert mot et publisert nøkkelsett, og
previewet tegnet av en ekte Chromium over appens egne stilark. Den oppretter en
presentasjon, leser den tilbake, setter tema, legger til slides og seksjoner,
deler soner og endrer forholdstall, skriver tekst med en citation som peker på
en ekte referanse, laster opp en PNG som base64 og setter den i en sone, flytter
innhold mellom to slides, inspiserer, validerer slide og dekk, rendrer, leser
alt tilbake over en ny tilkobling – og sletter dekket til slutt, og
sjekker at det er borte.
Ved siden av den ligger feilene en agent møter: ukjente id-er på tre nivåer,
ukjent verktøynavn, input som ikke passer skjemaet, manglende scope, utdatert
expectedRevision, fil som ikke finnes, innhold som ikke får plass, en annen
eiers presentasjon, og et OAuth-token som er forfalsket, utløpt eller
fraværende. Og en sveip som kaller hvert eneste verktøy gjennom den ekte
transporten, så en operasjon som legges til senere ikke kan virke i testene
uten å virke gjennom transporten.
Det eneste som ikke er produksjon der, er hvor radene havner: et Dexie-lager i
stedet for Supabase, bygget per eier nøyaktig som agentContextFor bygger ett
per principal. Supabase-siden av det er supabaseRepository.test.ts, og
selve installasjonen er scripts/mcp-smoke.mjs over.
Verktøylisten er ikke skrevet for hånd. Den bygges av det samme operasjonsregisteret REST-katalogen kommer fra, så navn, beskrivelser, JSON Schema og scopes er nøyaktig de Agent Core håndhever. Det finnes ikke ett eneste operasjonsnavn som streng i MCP-laget, og en test håndhever det – en håndskrevet liste ville ellers blitt oppdaget først den dagen den manglet en ny operasjon.
Det er heller ingen egen implementasjon under: begge transportene kaller de samme
to funksjonene (authorizeOperation, performOperation) i den samme rekkefølgen.
Samme operasjon gir samme svar og samme feilkode over REST og MCP, og en test går
gjennom hver eneste operasjon begge veier og sammenligner.
Et vellykket kall svarer med operasjonens eget objekt i structuredContent –
det samme REST legger i data – og den samme JSON-en som tekst, for en klient
som bare viser tekst:
{
"content": [{ "type": "text", "text": "{ \"presentationId\": \"p_…\", … }" }],
"structuredContent": { "presentationId": "p_…", "revision": "…", "slides": [ … ] },
"_meta": { "slaids/revision": "…" }
}En avvisning et verktøy kom fram til er et resultat, ikke et unntak:
{
"isError": true,
"content": [{ "type": "text", "text": "CONTENT_DOES_NOT_FIT: …" }],
"structuredContent": {
"error": { "code": "CONTENT_DOES_NOT_FIT", "message": "…",
"details": { "slideId": "…", "nodeId": "…", "overflow": 42 } }
}
}Det er med vilje: en modell som ser CONTENT_DOES_NOT_FIT og hvor mye som ble til
overs, kan korte ned teksten. En JSON-RPC-feil ville i de fleste klienter blitt
«verktøykallet feilet», med det nyttige i et hjørne.
Et rendret preview kommer som en image-blokk, altså MCPs egen mekanisme for visuelt innhold – den blokken en klient gir videre til en multimodal modell:
{
"content": [
{ "type": "text", "text": "{ \"slideId\": \"s_…\", \"fontsReady\": true, … }" },
{ "type": "image", "data": "iVBORw0KGgo…", "mimeType": "image/png" }
],
"structuredContent": {
"slideId": "s_…", "pageKind": "authored-slide", "revision": "…", "scale": 1,
"fontsReady": true, "warnings": [],
"image": { "mimeType": "image/png", "width": 1600, "height": 900, "byteLength": 48213 }
}
}De samme bytene limt inn som tekst ville vært en halv megabyte tegn modellen
leser som tegn. structuredContent beskriver bildet og gjentar det ikke – bytes
der ville vært en andre kopi i alt som logger JSON.
Skillet går på om et ekte verktøy fikk bestemme, ikke på hvor alvorlig feilen er:
| Hva som skjedde | Hvor svaret kommer |
|---|---|
En operasjon kjørte og sa nei: CONTENT_DOES_NOT_FIT, CONFLICT, PRESENTATION_NOT_FOUND, FORBIDDEN_SCOPE, STORAGE_FAILED … |
verktøyresultat med isError: true |
Verktøyet finnes ikke (UNKNOWN_OPERATION) |
JSON-RPC-feil -32602 |
Argumentene passer ikke verktøyets skjema (INVALID_INPUT) |
JSON-RPC-feil -32602 |
Meldingen var aldri et gyldig kall: uparsbar JSON, ukjent metode, batch, id: null, initialize uten clientInfo, en cursor som er et tall |
JSON-RPC-feil |
Feilobjektet er det samme uansett – i structuredContent.error på et resultat, og i
error.data på en JSON-RPC-feil – så koden og detaljene en agent handler på er de
samme REST returnerer. Referanseimplementasjonen trekker streken på samme sted, så
en agents feilhåndtering virker likt mot andre MCP-servere.
- Ingen sesjon. Ingen
Mcp-Session-Iddeles ut. Tokenet er identiteten på hver melding, og det eneste som må huskes mellom to kall – hvilken lesing en skriving gjøres mot – ligger allerede i presentasjonensrevision. Det er dét som gjør endepunktet riktig på en plattform som kan svare fra to kalde instanser. - Ingen SSE-strøm. Slaids sender verken notifikasjoner eller progresjon, så
GETpå endepunktet svarer405i stedet for å holde en tom forbindelse åpen.DELETEsvarer det samme, siden det ikke er noen sesjon å avslutte. - Ingen resources og ingen prompts. Hele flaten er semantiske operasjoner, og de er verktøy. En resource-liste over presentasjoner ville vært en annen måte å lese de samme dekkene på, med en annen kontrakt å holde i takt.
- Ingen bildegenerering. Som ellers i Slaids: et rasterbilde lastes opp ferdig, en figur skrives som SVG-markup.
Slaids annonserer bare revisjonen den faktisk implementerer, i dag 2025-06-18
alene. Å annonsere 2025-03-26 ville lovet en klient at endepunktet tar imot
JSON-RPC-batcher, som det avviser; 2024-11-05 ville lovet den gamle
HTTP+SSE-transporten med to endepunkter som ikke finnes her. En nyere klient
forhandler seg ned – det er dét forhandlingen er til for – og den offisielle
klienten gjør nøyaktig det i interop.test.ts.
MCP-Protocol-Version-headeren valideres mot den samme listen. Mangler den, leses
den som den ene revisjonen serveren har – ikke som spesifikasjonens
2025-03-26-fallback, siden den ikke er implementert. En annen versjon gir 400.
Origin valideres, som Streamable HTTP krever mot DNS rebinding — ved at
endepunktet avviser enhver forespørsel som bærer en. Alle vanlige MCP-klienter er
programmer, ikke nettlesersider, og sender ingen Origin; de berøres ikke.
Det kan se strengt ut, men den nærliggende sjekken – sammenlign Origin med
forespørselens egen vert – beskytter ikke mot noe. I angrepet den skal stoppe er
begge sider angriperens: siden ligger på evil.example, DNS-en for evil.example
peker om til denne serveren, og nettleseren sender Host: evil.example sammen med
Origin: https://evil.example. De matcher, og forespørselen slipper gjennom. Den
betrodde listen må komme fra et sted angriperen ikke styrer – og Slaids har ingen
browser-origin å betro, så den ærlige listen er den tomme. Skal en browser-basert
klient noen gang støttes, leses de betrodde origin-ene fra servermiljøet, aldri fra
forespørselen.
Sjekken skjer før kroppen leses, så en side aldri når en operasjon, langt mindre en som skriver.
@modelcontextprotocol/sdk er en devDependency, aldri en runtime-avhengighet.
Serversiden av SDK-en bygger på Nodes IncomingMessage/ServerResponse, mens
plattformen her gir en web-Request og venter en Response – og en tilstandsløs
Streamable HTTP-server er noen få titalls linjer uansett.
Men en protokoll skrevet for hånd er en protokoll validert mot vår egen lesing av
spesifikasjonen, og det er nøyaktig det som kan være galt. Så SDK-en er testens
orakel i stedet: src/server/mcp/interop.test.ts starter en ekte HTTP-server og
kjører den offisielle klienten mot den. Klienten validerer hver melding mot
spesifikasjonens egne skjemaer, så et feilformet initialize-svar eller et
verktøyskjema som ikke er et objekt stopper der.
Et tools/call skrives ned under operasjonens eget navn, med statusen feilkoden
ville hatt over HTTP – en CONFLICT er 409 i auditen uansett hvilken vei den kom
inn. Det gjør at REST og MCP kan leses i én spørring. Bare protokolltrafikken har
egne navn: mcp:initialize, mcp:tools/list.
src/
domain/ headless kjerne: typer, geometry engine, layouttre, kommandoer,
Zod-schema, migrasjoner, referanser, farger, fit, validering,
revisjon
agent/ Agent Core: transportuavhengige, semantiske operasjoner over
domenekommandoene (grunnlaget for både REST og MCP)
render/ rendret preview: appens egne slide-komponenter og stilark,
headless, pluss rasteriseringen i en ekte Chromium. Importeres
aldri av appen, og bare fra én fil i server/
server/ transportlagene over Agent Core. Importeres aldri av appen – en
egen test håndhever det
agent/ REST: autentisering, scopes, audit, binærtransport, og
invoke.ts, som er det begge transportene faktisk kaller
mcp/ MCP: JSON-RPC-konvolutten, verktøykatalogen bygget av
operasjonsregisteret, og Streamable HTTP-endepunktet
persistence/ SlaidsRepository + Dexie/IndexedDB og Supabase, assets, .slaids-backup
sharing/ klienten mot den offentlige delings-funksjonen
supabase/ Supabase-klient, konfigurasjon og modusvalg
state/ Zustand-store, autosave, DOM-måling, utklippstavle, delingsstatus
ui/ React-komponenter (bibliotek, editor, slide-renderer, visning, delt visning)
routing.ts hva en URL betyr: arbeidsområde eller /s/<token>
api/
agent/v1.ts Vercel-inngangen til hele agent-API-et, REST og MCP, og den
eneste filen her: hver .ts-fil under api/ blir et offentlig
endepunkt. Én statisk funksjon på /api/agent/v1; all logikk
ligger i src/server/ og importeres som én ferdig bundel (se
«Servermiljø» og «Ruting av agent-API-et»)
supabase/
migrations/ skjemaet, inkludert delingskolonnene, version-triggeren,
agenttokens og auditen
functions/ slaids-share: den eneste offentlige inngangen
scripts/
deploy-migrations.sh kjører Slaids' migrasjoner uten å røre den delte historikken
Regler som gjelder overalt:
- UI muterer aldri domeneobjekter direkte. All strukturendring går gjennom
typede kommandoer i
src/domain/commands/, som returnererOk/Err. - Domene-, geometri- og repository-lagene er React-uavhengige, slik at REST- og MCP-API-et er bygget på nøyaktig de samme kommandoene som editoren.
- Alt som lagres har
schemaVersionog valideres med Zod ved innlasting. - Det finnes én slide-renderer. Editoren, presentasjonsmodus, den delte
visningen, filmstripen, den offscreen fit-målingen og agentens rendrede
preview tegner alle
DeckPageViewundersrc/styles/slide.css. Previewet er ikke et unntak fra regelen – det er den skarpeste formen av den, siden det er det eneste som tegner den utenfor en nettleser.
Samarbeid er ikke «ennå ikke bygget», men et bevisst ikke-mål: deling er publisering av en lesbar kopi, og det finnes ingen invitasjoner, roller eller skrivetilgang for andre enn eieren.
Agentflaten har to hull igjen mot editoren, begge bevisste: en mappe kan lages, listes, fylles og slettes, men ikke gis nytt navn – det kan en agent komme utenom ved å lage mappen den vil ha og flytte dekkene dit; og layoutmaler og idéflaten er utenfor med vilje – den første er en snarvei for noen som bygger med musen, den andre en notatflate som aldri forlater arbeidskopien.